Koaksialkabel

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Koaksialkabel, også kalt coaxkabel, koaks eller coax, er en betegnelse på en type ledning for overføring av radiosignaler (transmisjonslinje) der den innerste lederen er sentrum i en rund struktur, der den andre lederen er en rund skjerm som et rør med samme sentrum som lederen. Koaksial betegner at kabelen er rund og alle deler av kabelen har samme senter eller akse langs midten av kabelen og er symmetrisk rundt den.

Kjernen er enten en massiv tynn leder eller en samling tynne metalltråder uten innbyrdes isolasjon. Utenpå kjernen er det et lag med isolasjon, ofte i plast. Denne isolasjonen er samtidig det materialet som holder energien til de elektromagnetiske feltene inni kabelen, og er nøye valgt. Skjermen er et rør, flettede metalltråder eller metallfolie rundt isolasjonen. Ofte er det både en flettet skjerm av fortinnet kopper, og en påviklet aluminiumsband utenpå. Utenfor skjermen er det et isolerende/beskyttende lag gummi eller plast.

Koaksialkabelen brukes vanligvis til overføring av vekselstrømssignaler med høy frekvens. De er vanligvis brukt som TV-antennekabel, fellesantenneanlegg, antennekabel for radiosendere / kommunikasjonsradioer og var tidligere vanlig brukt som signalkabel for datanettverk.

Hensikten med konstruksjonen med signallederen omgitt av en skjerm er å holde signalene innenfor skjermen, og dermed å hindre uønsket utstråling eller innstråling fra fremmede signaler. Skjermen legges alltid på signalmessig jordnivå. Signalet ligger således i et Faradayisk bur.

Dimensjonen på leder, isolasjon og skjerm bestemmer den karakteristiske impedansen på kabelen som oppgis i ohm. For radioer og i datanettverk er det vanlig med 50 eller 60 ohm kabel. For TV-anlegg er 75 ohm impedans vanlig. I begge ender av kabelen bør det være en radio, TV, antenne eller forsterkerboks som har samme impedans som kabelen. Man sier at kabelen bør «avsluttes» eller termineres riktig. Dersom det er feil impedans ett eller flere steder dannes det refleksjoner der, som fører til såkalte stående bølger i kabelen og det blir større tap i overføringen. I et antenneanlegg eller et datanettverk vil en tilfeldig lengde med koaksialkabel uten tilkobling av en impedans, eller motstand i enden, kunne virke som en kortslutning. Dette er avhengig av bølgeforhold langs kabelen. I slike ender kan det settes en motstand med samme verdi som kabelens impedans som en såkalt terminering.

Kvaliteten på kabelen angis i forhold til tap av signalstyrke i dB, desibel, per meter lengde av kabelen. Ved korte koaksialkabler blir tapene små, så det er av mindre betydning hvilken kvalitet en velger, men når kabelen er lang kan tapet bli stort om kvaliteten er dårlig. Det er vanlig at leverandørene oppgir tapet i desibel per 100 meter.

Det er kjent at når effekten øker, presses strømmen i senterleder ut mot sin overflate. Dette skyldes at det magnetiske feltet som strømmen produserer blir stort. Derved øker den effektive motstanden i lederen og begrenser overføringen.

Hver enkelt type koaksialkabel har en bestemt hastighetsfaktor som er et tall i prosent som angir hvor mye langsommere radiosignalene går i den aktuelle koaksialkabelen enn i lufttomt rom, altså lyshastigheten. Tallet er alltid mindre enn 100 %. Det kan være aktuelt å få oppgitt hastighetsfaktoren av produsenten eller av importøren av kabelen.

• Koaksialkontakt
• Transmisjonslinje

•  (en) Coaxial cables – kategori av bilder, video eller lyd på Commons