Fulgencio Batista

Fulgencio Batista
Født	Fulgencio Batista; 16. jan. 1901; Banes (United States Protectorate over Cuba)
Død	6. aug. 1973 (72 år); Marbella (Spania under Franco)
Beskjeftigelse	Politiker, militært personell
Ektefelle	Marta Fernandez Miranda de Batista (1945–); Elisa Godinez Gomez de Batista (1926–1945)
Parti	Cubas liberale parti (1948–1949); Demokratiske sosialistiske koalisjon (1939–1944); Det progressive aksjonspartiet (1949–1959)
Nasjonalitet	Cuba
Gravlagt	San Isidro Cemetery
Utmerkelser	Pulitzer Prize for International Reporting (1959); Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1957); Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1936)
	Cubas president
	10. mars 1952 – 1. januar 1959
Forgjenger	Carlos Prío Socarrás
Etterfølger	Anselmo Alliegro y Milá (fungerende)
	10. oktober 1940 – 10. oktober 1944
Forgjenger	Federico Laredo Brú
Etterfølger	Ramón Grau
	Cubas militære leder
	5. september 1933 – 10. oktober 1940
Forgjenger	Carlos Manuel de Céspedes y Quesada
Etterfølger	Ham selv, som president
	Fulgencio Batista på Commons

Rubén Fulgencio Batista y Zaldívar (født 16. januar 1901 i Banes på Cuba, død 6. august 1973 i Guadalmina i Spania) var en cubansk militær og politisk leder. Etter å ha utført det såkalte «Sersjantkuppet» i 1933, hvor Carlos Manuel de Céspedes y Quesada ble styrtet, ble Batista øverstkommanderende for Cubas væpnede styrker, og fungerte som Cubas de facto leder under samtlige presidenter fra 1933 til 1940. I 1940 stilte han selv til valg og vant, og var president fram til 1944, da han tapte for Ramón Grau. I 1952 utførte Batista et nytt kupp mot president Carlos Prío Socarrás, bare tre måneder før det skulle utskrives nyvalg, og fungerte deretter som militær diktator fram til 1. januar 1959, da han ble styrtet av Fidel Castros 26. juli-bevegelse under den cubanske revolusjon.

Oppvekst og ungdom

Batista ble født i 1901 på Cuba, i byen Banes i provinsen Holguín, knappe 10 mil nord om Birán der Fidel Castro ble født 25 år senere.^[8] Foreldrene var Belisario Batista og Carmela Zaldívar som begge hadde kjempet mot spanjolene i den cubanske uavhengighetskrigen.

Batista måtte tidlig ut i arbeid for å bidra til familieinntektene. Han var mulatt og kom fra fattige kår, og ingen av delene ga de beste muligheter i det sterkt lagdelte cubanske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. Om kveldene skal han ha vært en ivrig elev på jesuittenes kveldsskole for unge fra fattige kår. I 1921 og 20 år gammel dro Batista til Havanna og lot seg innrullere i hæren, en karrierevei som mange ubemidlede, unge cubanske menn benyttet.

Amerikansk mafia

I 1925, mens Batista steg i gradene fram til sersjant, ble Gerardo Machado valgt til president på Cuba. Med Machado vokste også den amerikanske mafias innflytelse i landet. I begynnelsen av den amerikanske forbudstiden mot alkohol fra 1920 til 1933 satset mafiaen på sukkersmugling og alkoholproduksjon, men ble utover 1920-tallet gradvis mer involvert også i hotell- og casino-drift, prostitusjon, gambling og utpressing – såkalt «beskyttelse».^[9]

Under hele perioden fram til Fulgencio Batistas fall i 1959 økte den amerikanske mafiaens innflytelse på Cuba, i første rekke konsentrert om Havanna og andre større byer. Særlig Havanna ble amerikanske turisters «forlystelseshus» og var bare i konkurranse med selveste Las Vegas i Nevada.^[10] Mot slutten av 1950-tallet hadde mafiaens innflytelse kommet så langt at mafiastørrelser som Santo Trafficante jr., Lucky Luciano, Frank Costello og Meyer Lansky regelmessig pleide sine investeringer på Cuba gjennom bestikkelser helt opp på presidentnivået.^[11]

Første kupp

Som sersjant ledet Batista i 1933 det såkalte «Sersjantopprøret» som avsatte Carlos Manuel de Céspedes y Quesadas interimsregjering, som tidligere hadde styrtet Gerardo Machado. Ramón Grau ble president og Batista ble stabssjef for hæren og kontrollerte i realiteten presidentembetet.

Andre kupp

Grau var president bare i drøye hundre dager før han ble avløst av Carlos Hevia y de los Reys Gavilán (5 dager), deretter av Carlos Mendieta y Montefur (11 måneder), José Agrippa Barnet y Vinageras (7 måneder) og så Miguel Mariano Gómez y Arias (7 måneder) før Federico Laredo Bru klarte å styre fra desember 1936 til oktober 1940.

Batista som president

I oktober ble Batista Cubas folkevalgte president. I 1944 ble Batista ved en lovendring nektet å stille til gjenvalg og han ble etterfulgt av Ramon Grau. Batista trakk seg tilbake i frivillig eksil i Florida, før han vendte tilbake i 1952. Da han ble valgt til president tilhørte Batista partiet «PAP» (Partido Acción Progresista)

Tredje kupp

Batista organiserte et militært statskupp den 10. mars 1952, og styrtet Carlos Prío Socarrás (valgt i 1948) og ble diktator. Hans regjering var på svært god fot med USAs regjering og mafiaen. Et utall nordamerikanske selskaper gjorde det godt på Cuba og øya ble et viktig turistmål. Men de økonomiske depresjonene i 1950-åra økte motstanden mot Batista, da innfødte kubanere så seg selv bli marginalisert i sitt eget land etter inntoget av nordamerikanske turister og forretningsforetak.

I perioden 1952–1959 tilhørte Batista Partido Acción Unitaria (PAU) som støttet Batista i absolutt alle saker.

Motstanden mot Batista

Blant de mange motstanderne av Batista var Fidel Castro. Castro hadde prøvd å utfordre kuppet juridisk, men kravet hans ble avvist. Castro ble satt i fengsel etter å ha ledet et klossete angrep den 26. juli 1953 på militærleiren Moncada^[12] i Santiago de Cuba By. Angrepet krevde mange liv blant opprørerne.

Med hjelp fra jesuittene ble Castro løslatt etter et amnesti i mai 1955 og dro i eksil i Mexico og USA der han planla nok et kuppforsøk. Da Castro vendte tilbake til Cuba som leder av 26. juli-bevegelsen i desember 1956, ble de angrepet en rekke ganger av Batistas tropper. Bare Castro og tjueto andre overlevde, og trakk seg tilbake i fjellene i Sierra Maestra og førte derfra en geriljakrig.

I mai 1958 satte Batista i gang et stort angrep mot Castro og de andre opprørsgruppene (som ikke var knyttet til Castro). Styrkene til Castro vant en rekke seire, trass i at de var mange færre (ikke mer enn vel hundre mann), men etter hvert ble styrket gjennom desertering fra Batistas hær. Mot dette bakteppet av tiltakende borgerkrig, holdt Batista, som etter grunnloven var hindret i å fortsette som president, et valg der den foretrukne kandidaten hans, Carlos Rivero Aguero, slo Grau.

Batistas fall

Den 1. januar 1959 flyktet Batista og Rivero til Den dominikanske republikk, og styrkene til Castro inntok Havanna.

Batista flyttet til permanent eksil i Portugal og Spania, og døde i Guadalmina i Spania.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Fulgencio Batista y Zaldivar, Munzinger IBA 00000004642, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6274, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar, Proleksis enciklopedija-ID 11336^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008294^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id batista-y-zaldivar-fulgencio, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-B-1936-2790^{[Hentet fra Wikidata]}
^ (se kart [1])
^ [2]
^ [3].
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juli 2006. Besøkt 7. juni 2006.
^ [4]

Litteratur

Argote-Freyre, Frank (2006) «Fulgencio Batista: The Making of a Dictator: volume 1», Rutgers University Press, ISBN 0-8135-3701-0
Mallin, Jay (1974) «Fulgencio Batista: Ousted Cuban Dictator», Story House Corporation, ISBN 99911-874-2-1

Eksterne lenker

Forgjenger Federico Laredo Bru	Cubas 25. president 1940–1944	Etterfølger Ramón Grau San Martín
Forgjenger Carlos Prío Socarrás	Cubas 28. president 1952–1959	Etterfølger Carlos Manuel Piedra

[hash-d59efeeeb5cb44d26e211009747718617060a4c7-1] Munzinger Personen, oppført som Fulgencio Batista y Zaldivar, Munzinger IBA 00000004642, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3b9a1fc0ee7ba4827f526a7c7881f4f650529c54-2] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6274, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6f1e9237c4b0f8a9a30ca72b16b2b371c10604df-3] Proleksis Encyclopedia, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar, Proleksis enciklopedija-ID 11336^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c927a4c8e979e2ce6ecbf67b43fe387d670d5dce-4] Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0008294^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e56d13b8bf865af6b8ecf78aeac55c7dc8fbc280-5] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fulgencio Batista y Zaldívar, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id batista-y-zaldivar-fulgencio, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a15af7c78b1a9612fa46b81efb9e1f205468a157-6] Find a Grave, besøkt 29. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-72370979e63aa1fa4489328f6f0b4e2f11e5d715-7] BOE ID BOE-B-1936-2790^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] (se kart [1])

[9] [2]

[10] [3].

[11] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juli 2006. Besøkt 7. juni 2006.

[12] [4]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]