Freden i Karlowitz

Freden i Karlowitz
Avbildning av fredsforhandlingen i Karlowitz, med den osmanske utsendingen med benene i kors.
Type		Fredsavtale
Møtedato		16. november 1698
Signeringsdato		26. januar 1699
Parter		De forente Nederlandene (megler) Kongeriket England (megler) Det osmanske riket Det tysk-romerske riket Den hellige liga: Polen-Litauen Republikken Venezia Kirkestaten Tsar-Russland (våpenhvile)
Underskrevet av		Grev Kinsky Greven av Oettingen Grev Schlik Carlo Ruzzi Stanisław Małachowski Prokopiy Wosnitzin
Språk		Latin (Det tysk-romerske riket og Tyrkia) Osmantyrkisk (Republikken Venezia og Tyrkia).
freden i Karlowitz 45°12′N 19°56′Ø

Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia). Den avslutta den østerriksk-osmanske krigen (1683–1697) der osmanene ble slått i slaget ved Zenta. Det markerte slutten på den osmanske kontrollen i det meste av Sentral-Europa og starten på stagnasjonsfasen, samt at den etablerte Habsburgmonarkiet som den dominerende makten i Sentral- og Sørøst-Europa.

Etter en to måneder lang kongress mellom Det osmanske riket på den ene siden og Den hellige liga, en koalisjon av Det tysk-romerske riket, Det polsk-litauiske samveldet, Republikken Venezia og Peter I av Russland, ble en avtale signert 26. januar 1699. Habsburgmonarkiet fikk kontroll over Donau og erobret store deler av sentral-Ungarn (den osmanske provinsen Egir, provinsen Varad, det meste av provinsen Budin, den nordlige delen av provinsen Temeşvar), samt deler av provinsen Bosnia.^[1]

Fyrstedømet Transilvania forble nominelt selvstendig, men var underlagt det direkte styret til østerrikske guvernører.

Venezia fikk det meste av Dalmatia i lag med Morea (Peloponneserhalvøya i Sør-Hellas). Polen fikk tilbake Podolia, mens osmanene fikk beholde Beograd.

• Den store tyrkiske krig