Fjordsjø

En fjordsjø er en type innsjø som oppstår når en endemorene har demmet opp noe av smeltevannet, slik at det blir liggende igjen som et vann. Som oftest er en fjordsjø lang og smal, slik som en fjord.

I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.^[1] Dette er tydelig blant annet i Eidfjord der elven Eio har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet Hæreid (det høye eidet), om lag 110 meter over omgivelsene.^{[2][3][4][5][6]}

Tettstedet Odda ligger på eidet og terrassene mellom fjorden og Sandvinvatnet. Eidet og terrassene er sedimenter avsatt foran breen som fylte dalen til 9800 år før nåtid. Sandvinvatnet blir delvis demt opp av disse brefrontavsetningen og elven Opo har gravd seg gjennom og danner en foss ved eidet, Eidefossen.^[7]

Terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: Eggemoen (ved Hønefoss) og Gardermoen (Akershus) er de største i Norge målt i volum.^[8] På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel Randsfjorden og Mjøsa, som geologisk er del av de lange U-formede dalene som Gudbrandsdalen.^[1]

Innerst i Nordland og på Vestlandet er fjordsjøer vanlig, blant annet i Nordfjord der det er fem fjordsjøer - en i hver forgrening av hovedfjorden. På østsiden av de skandinaviske fjellene ligger en en rekke fjordsjøer, blant annet Torneträsk, Mjøsa og Tinnsjøen. Noen steder ligger fjordsjøene etter hverandre på ulike nivåer i samme dalføre feks Tunhovdfjorden og Norefjorden i Numedal.^[9]

Noen av disse innsjøene var saltvannsfjorder etter istiden, men ble avskåret fra havet på grunn av landhevingen.^[10] På slutten av istiden var Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag, såkalte marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet Tyrifjorden var deler av havet. Drammensdalen var en smale fjord. I vikingtiden var Drammensfjorden fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som Hokksund, mens deler av den nåværende Drammen var under vann.^[11] Drammensfjorden var like etter istiden forbundet med Holsfjorden via Lierdalen slik at Finnemarka en periode var helt innringet av fjorder.^[1] Ved Notodden sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom Heddalsvatnet helt til Hjartdal. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..^[12][13][14] Ved Minnesund er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.^[15] Før siste istid gikk trolig Nordfjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av Hornindalsvatnet og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.^[16][17]

Mofjorden i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.^[18]

Eksempler på fjordsjøer er:

• Norge: Flere norske sjøer er fjordsjøer, for eksempel Gjende og Bessvatnet i Jotunheimen.^[19] Hafrsfjord i Rogaland er dannet som en fjordsjø, men har åpning ut til åpent hav.
• New Zealand: Lake Hawea, Lake Ohau, Lake Pukaki, Lake Tekapo, Lake Wakatipu og Lake Wanaka (nesten alle store innsjøer på Sørøya)
• Sveits: Zürichsjøen
• USA: Donner Lake i California, Flathead Lake i Montana, Mille Lacs Lake i Minnesota
• Wales: Llyn Peris og nabosjøen Llyn Padarn.