Ela Bhatt

Ela Bhatt
Bhatt i 2009
Født		7. sep. 1933[1] Ahmadabad, Gujarat
Død		2. nov. 2022[2] (89 år) Ahmadabad
Beskjeftigelse		Advokat, filantrop, aktivist
Embete		Medlem av Rajya Sabha
Utdannet ved		Gujarat University
Utdannelse		Bachelor i humaniora (B.A.), bachelor i juss (LL.B.), Diploma of Labor and Cooperatives
Nasjonalitet		Indisk
Utmerkelser		11 oppføringer Ramon Magsaysay-prisen (1977) Padma Bhushan (1986) Indira Gandhi-prisen (2011) Four Freedoms Award - Freedom from Want (2012) Right Livelihood Award (1984) Padma Shri in social work (1985) Æresdoktor ved Harvard University (2001) Niwano-prisen (2010) Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (2012) Offiser av Æreslegionen (2006)[3] Radcliffe Medal (2011)[4]
Ela Bhatt på Commons

Ela Ramesh Bhatt (født 7. september 1933- 2. november 2022) var grunnlegger av organisasjonen Self-Employed Women's Association of India (SEWA). Med bakgrunn som advokat er Bhatt en del av de internasjonale arbeider-, kooperativ-, kvinne-, og mikrofinansbevegelsene. Hun fikk flere nasjonale og internasjonale priser og utmerkelser.

Ela Bhatt ble født i Ahmadabad i India. Barndommen hadde hun i byen Surat. Faren hennes, Sumantrai Bhatt, hadde en vellykket advokatpraksis og moren, Vanalila Vyas, var aktiv i kvinnebevegelsen. Bhatt gikk på Sarvajanik Girls High School in Surat fra 1940 til 1948. Hun fikk ein Bachelor of Arts fra M.T.B. College i Surat i 1952. Etter å ha tatt eksamen begynte hun på Sir L. A. Shah Law College i Ahmadabad. I 1954 tok hun en grad i juss og fikk en gullmedalje for arbeidet sitt med hindulov. Deretter underviste hun en kort periode i engelsk på SNDT Women's University, eller bare SNDT, i Mumbai før hun i 1955 begynte i jussavdelingen til Textile Labour Association (TLA) (tekstilarbeidernes forening) i Ahmadabad.

Ela Bhatt bor nå i Ahmadabad i Gujarat med familien sin.

I 1956 giftet Ela Bhatt seg med Ramesh Bhatt. Etter at hun hadde jobbet en stund for styresmaktene i Gujarat, ble hun spurt av TLA om å lede kvinneavdelingen deres i 1968. I forbindelse med dette dro hun til Israel hvor hun studerte på Afro-Asian Institute of Labor and Cooperatives i Tel Aviv i tre måneder og fikk en internasjonal diplom innen arbeid og kooperasjoner i 1971. Hun var svært påvirket av at tusenvis av kvinner jobbet i tekstilindustrien borte fra familien sin for å forsørge dem, mens lovene i staten kun gav rettigheter til dem som var rene industriarbeidere og ikke disse kvinnene som var selvstendig næringsdrivende. I samarbeid med Arvind Buch som var president i TLA, gikk Bhatt igang med å organisere disse kvinnene i en organisasjon som lå under kvinneavdelingen i TLA. I 1972 ble Self-Employed Women's Association (SEWA) etablert med Buch som president og henne selv som generalsekretær.

Hun var en av grunnleggerne av Women's World Banking i 1979 sammen med Esther Ocloo og Michaela Walsh, og var leder fra 1980 til 1998. Hun var leder for SEWA Cooperative Bank og er leder for Women in Informal Employment: Globalizing & Organizing (WIEGO) i 2013.^[5]

Hun har også vært trustee i Rockefeller Foundation.

Hun fikk et æresdoktorat fra Harvard University i juni 2001 og i 2012 fra Georgetown University og Universite Libre De Bruxelles in Brussels, Belgium.^[6] Hun har også æresdoktorater fra Yale og University of Natal.

Ela Bhatt fikk den sivile medaljen Padma Shri av Indias regjering i 1985 og Padma Bhushan i 1986. Hun fikk Ramon Magsaysay-prisen i 1977, Right Livelihood Award i 1984 og Niwano-prisen i 2010 for sitt arbeid for fattige kvinner i India. I november 2010 fikk hun Global Fairness Initiative Award av USAs utenriksminister Hillary Clinton for å hjelpe mer enn en million fattige indiske kvinner til en verdig og uavhengig stilling. Hun fikk den prestisjetunge Radcliffe Medal 27. mai 2011 for arbeidet sitt for kvinner.

I november 2011 fikk Ela Bhatt Indira Gandhi-prisen for fred, nedrustning og utvikling for sitt livsverk med å gi kvinner makt gjennom grasrotentreprenørskap.^[7]

18. juli 2007 i Johannesburg i Sør-Afrika samlet Nelson Mandela, Graça Machel og Desmond Tutu en gruppe verdensledere for å få dem til å bidra med sin visdom, uavhengige lederskap og integritet for å takle noen av verdens største problemer. Nelson Mandela annonserte grunnleggelsen av gruppen The Elders i en tale han holdt i forbindelse med sin 89-årsdag.

Kofi Annan er leder for The Elders, og Gro Harlem Brundtland er nestleder. De andre medlemmene er Martti Ahtisaari, Ela Bhatt, Lakhdar Brahimi, Fernando Henrique Cardoso, Jimmy Carter, Graça Machel og Mary Robinson. Nelson Mandela og Desmond Tutu er æresmedlemmer.

The Elders jobber globalt med både tematiske og geografisk spesifikke spørsmål. Ela Bhatt er spesielt involvert i deres arbeid for kvinnerettigheter, inkludert arbeid mot barneekteskap. I februar 2012 dro hun til Bihar i India sammen med Desmond Tutu, Gro Harlem Brundtland og Mary Robinson. Sammen besøkte de Jagriti, et ungdomsledet prosjekt for å forhindre barneekteskap, og oppmuntret statlige virkemidler i kampen.^[8][9]

Som en tilhenger av Gandhis ikke-voldsprinsipp, dro Bhatt til Midtøsten med The Elders delegasjoner i august 2009^[10] og oktober 2010.^[11][12] I en bloggpost hun skrev på The Elders nettside etter gruppens besøk til Gaza i oktober 2010, sa Bhatt at ikke-voldelig motstand mot urettferdigheten krever «more hard work than fighting» og at «it is the coward who uses weapons.»^[13]

• Bhatt, E. R. We are poor but so many: the story of self-employed women in India. Oxford, Oxford University Press. ISBN 0-19-516984-0 (2006)

Boken har blitt oversatt til gujarati, urdu og hindi og blir nå oversatt til fransk og tamil.

• Indra Gupta - India’s 50 Most Illustrious Women (ISBN 81-88086-19-3)

• (en) Ela Bhatt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• An Empire for Poor Working Women, Guided by a Gandhian Approach Profilintervju i New York Times
• Biografi på den offisielle siden til Ramon Magsaysay-prisen
• Biografi hos The Elders Arkivert 10. mars 2010 hos Wayback Machine.