Deltagermedaljen

Deltagermedaljen
Basisdata
Type:		Medalje
Land:		Norge
Innført:		19. september 1945
Mottakere:		Militært personell
Tekniske data
Utført i:		Bronse
Festeanordning:		Medaljebånd
Bredde:		33
Høyde:		33
Rangering
Rangering:		23
Høyere:		Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren
Lavere:		Heimevernets fortjenstmedalje

Deltagermedaljen 9. april 1940–8. mai 1945 er en norsk krigsmedalje innstiftet 19. september 1945.

Medaljen tildeles militært personell, både norsk og alliert, som deltok i kamp og/eller ble såret under den andre verdenskrig. Personell som tildeles Deltagermedaljen må ha vist god nasjonal holdning i okkupasjonstiden. Medaljen omtales i biografisk sammenheng ofte som «krigsdeltakermedaljen». Deltagermedaljen er tenkt som en medalje for alle som deltok i kamp for Norge og er dermed den vanligste medalje tildelt for innsats under andre verdenskrig.

Tildeling begynte i 1945 og fortsatte utover i etterkrigstiden inntil krigsdekorering holdt opp tidlig i 1950-årene. Siden det var ikke var mulig for myndighetene å vite hvem som var kvalifisert til å motta Deltagermedaljen, måtte hver enkelt som mente seg kvalifisert sende inn et søknadsskjema. Opplegget med søknad førte til at mange vegret seg for å fremme seg selv til utmerkelse.^[1]

I utgangspunktet skulle Deltagermedaljen ikke tildeles handelsflåtens personell.^[1] Tildeling av Deltagermedaljen ble i 1979 gjenopptatt på bakgrunn av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. Tildelingskriteriene ble i denne sammenheng endret slik at fire måneders tjeneste på skip disponert av Nortraship ble lagt til som kriterium.^[1]

I 1981 ble også tildeling gjenopptatt for de som tjenestegjorde i det norske sjøforsvaret under andre verdenskrig. Sakene ble vurdert av Krigsdekorasjonsrådet og resulterte i nye tildelinger av Deltagermedaljen. I 1985 ble det etter initiativ fra Forsvaret satt i gang arbeid for å finne personer som var kvalifisert til Deltagermedaljen, men som ikke hadde fått den.^[1]

Deltagermedaljen ble tildelt i stort omfang. I 1950 ble det oppgitt at 80 000–100 000 personer var tildelt medaljen til da.^[2] Tildeling av Deltagermedaljen fortsatte etter dette og forekommer fremdeles.^[3][4][5][6] I 2013 ble det utdelt 17 medaljer,^[7] i 2014 fire medaljer^[8] og i 2015 89 medaljer.^[9] I 2016 ble det tildelt 24 Deltagermedaljer,^[10] i 2017 var antallet tildelinger 17^[11] og i 2018 to medaljer.^[12]

Deltagermedaljen rangerer som nummer seks av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer 23^[13] i rekken av norske sivile og militære utmerkelser godkjent av kongen.

Medaljen er i bronse. På adversen er Norges riksvåpen med omskriften «9 APRIL 1940 * 8 MAI 1945 *». På reversen er kongeflagget, handelsflagget og orlogsflagget. Over disse en smal sirkel med innskriften «DELTAGER I KAMPEN». Motivet er omgitt av en lenke.

Medaljen ble produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo i etterkrigstiden, mens nyere utgaver er produsert hos andre firmaer.

Båndet kan utstyres med en rosett dersom mottageren i tillegg til deltagelse i kampene i Norge i 1940 også oppfyller vilkårene for tildeling ved senere tjeneste i Norges styrker i utlandet eller i Hjemmestyrkene.

Bifalt av H. M. Kongen 19. september 1945

Forsvarsdepartementet har fastsatt følgende retningslinjer for utdeling av Deltagermedaljen:

Deltagermedaljen kan tildeles: Alle som har deltatt i kamp og/eller er blitt såret:

• I. Norsk og alliert militært personell som deltok i krigen i Norge i 1940 i minst 5 dager.
  • Ib. Sivilt personell som under krigen i Norge 1940 utførte arbeid i nær tilknytning til de militære styrker, f. eks jernbanepersonell, telegrafpersonell osv, etter å ha gjort tjeneste i minst 5 dager.

• II. Personell som har tjenestegjort i de norske væpnede styrker utenfor Norge i minst 4 måneder, dog skal personell som tilhørte de forband, avdelinger og fartøyer som rykket inn i Norge ved frigjøringen tildeles Deltagermedaljen selv om de har gjort tjeneste utenfor Norge i kortere tid enn 4 måneder.

• III. Personell som ble oppsatt i Norge vinteren 1944/45 og som deltok i felttoget i Finnmark i minst 1 måned.

• IV. Alliert personell som har deltatt i Norges frigjøring i minst 1 måned.

• V. Personell i Hjemmestyrkene som før 8. mai 1945 har tjenestegjort i minst 4 måneder.

• VI. Personell i handelsflåten som har tjenestegjort i minst 4 måneder på skip disponert av Nortraship før 8. mai 1945.

Det er forutsatt at alt personell som tildeles Deltagermedaljen må ha vist god nasjonal holdning i okkupasjonstiden. Hvis personell som tilfredsstiller kravene for krigen i Norge 1940, senere har tjenestegjort i de væpnede styrker utenfor landets grenser eller i Hjemmestyrkene og også her tilfredsstiller de fastsatte krav, vil Deltagermedaljens bånd bli forsynt med en rosett.

Anm: Denne dekorasjon har ikke vært tildelt personell som har tjenestegjort i Handelsflåten utenfor Norge.

Deltagermedaljen har følgende utseende: Medaljen (33 mm) er preget i bronse. På adversen er gjengitt riksvåpenet og omskriften «9. april 1940 – 8. mai 1945». På reversen er gjengitt Kongeflagget, statsflagget (splittflagget) og handelsflagget og over disse flagg en smal sirkel med innskriften «Deltager i kamp».

Båndet (32 mm) er rødt, hvitt og blått med følgende fordeling: rødt 8 mm, hvitt 2 mm, blått 2 mm, hvitt 8 mm, blått 2 mm, hvitt 2 mm, rødt 8 mm.

• Mottakere av Deltakermedaljen på Wikipedia

• John Monn: «Deltagermedaljen», Forsvarets Forum, nr. 20, 1994
• Caroline Serck-Hanssen: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
• Carsten Svarstad: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103

• «Forsvarets medaljar», fra Forsvarets nettsider