Krigsmedaljen
| Krigsmedaljen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Type: | Medalje | ||
| Land: |  Norge | ||
| Innført: | 23. mai 1941 | ||
| Mottakere: | Sivile og militære | ||
| Tekniske data | |||
| Utført i: | Bronse | ||
| Festeanordning: | Medaljebånd | ||
| Bredde: | 32 | ||
| Høyde: | 32 | ||
| Rangering | |||
| Rangering: | 10 | ||
| Høyere: | St. Olavsmedaljen | ||
| Lavere: | Kongens fortjenstmedalje | ||
Krigsmedaljen er en norsk utmerkelse fra den andre verdenskrig. Medaljen ble innstiftet ved Kongelig resolusjon 23. mai 1941.
Den kunne deles ut til norske og utenlandske militære og sivile som på en fortjenstfull måte har deltatt aktivt i kamp for Norge under andre verdenskrig. Krigsmedaljen kan utdeles post mortem til alle nordmenn og utlendinger som kjempet i de norske styrker og handelsflåten, og falt for Norges sak.
Medaljen ble gjenopptatt i 2010 og statuttene ble endret 16. mars 2012. Krigsmedaljen rangerer som nummer fire av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer ti i rekken av norske sivile og militære utmerkelser.
Rangering
[rediger | rediger kilde]Krigsmedaljen rangerer nummer ti i rekken av norske sivile og militære utmerkelser, bak St. Olavsmedaljen, men foran Forsvarets medalje for edel dåd.[1] Blant utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig rangerer krigsmedaljen som nummer fire, etter St. Olavsmedaljen med ekegren og foran Haakon VIIs Frihetsmedalje.
Etter gjenopptakelse av utdeling av krigsdekorasjoner tildeles Krigskorset med sverd for særlig fremragende innsats, St. Olavsmedaljen med ekegren for fremragende innsats og Krigsmedaljen for særlig innsats.[2]
Utforming
[rediger | rediger kilde]Medaljen er i bronse. På adversen har medaljen portrett av regjerende monark, sammen med navn og valgspråk. På reversen er det en krans med skriften «KRIGSMEDALJE», kongens monogram på hver side og korslagte eikegrener. På toppen av medaljen står den regjerende konges kronede monogram. Ved innstiftelsen hadde medaljen kong Haakon VIIs bilde, navn og valgspråk, og denne varianten er benyttet for tildelinger for innsats under andre verdenskrig også etter kong Haakons død. Etter gjenopptagelsen av Krigsmedaljen i 2010 og med endrede statutter av 2012, skal medaljen ha bilde av regjerende monark.
Båndet er i fargene rødt og gult, fargene fra Norges riksvåpen og kongeflagg. Båndets grunnfarge er rød med en bred og en smal gul stripe ved hver kant. Dersom en mottaker gjør seg fortjent til medaljen flere ganger, blir det satt på opp til tre stjerner på båndet. Medaljen er opphengt i båndet i en halv eikekrans. Eikeløv og eikegrener benyttes i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme.
Medaljen med kong Haakons portrett ble først produsert hos firmaet Spink & Son i London under andre verdenskrig. Etter krigen fant produksjonen sted ved firmaet J. Tostrup I Oslo. Krigsmedaljen med portrett av kong Harald er produsert av Sporrong.[3]
Sammen med medaljen følger det et diplom, undertegnet av kongen.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Tildeling av Krigsmedaljen begynte under andre verdenskrig og fortsatte de første etterkrigsårene fram til begynnelsen av 1950-tallet. Beslutning om tildeling fant sted etter vedtak av kongen i statsråd. Forsvarsdepartementet utarbeidet innstilling for militært personell.
Krigsmedaljen skulle tildeles for tapperhet og ledelse, men med lavere krav enn for Krigskorset. I 1945 ble det bestemt at Krigsmedaljen også skulle tildeles dem som falt for Norges sak, det vil i praksis si personer som falt i strid, inkludert organisert motstandsinnsats. Tildeling post mortem fant likevel bare sted dersom det fantes pårørende i live, nærmere bestemt en ektefelle eller pårørende i rett opp- eller nedadgående linje.[4]
For personell i handelsflåten gjorde et rangmoment seg gjeldende for tildeling, da slik at skipssjefer og maskinsjefer kom i betraktning for tildeling av krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen. For krigsseilere ble det også innført et kriterium der 18 måneders fartstid i faresonen kvalifiserte til medaljen. Krigsmedaljen ble under andre verdenskrig tildelt rundt 6 200 personer fra handelsflåten. I tillegg ble denne medaljen tildelt 2 300 krigsseilere som falt for Norges sak i tjeneste i handelsflåten. Imidlertid stoppet innstilling av kvalifiserte opp da skipene i handelsflåten ble tilbakeført til rederiene fra Nortraship, slik at færre enn halvparten av de som var kvalifisert til medaljen faktisk mottok den. Etter tilbakeføring av skipene til rederiene, måtte hver enkelt krigsseiler selv søke om tildeling av krigsmedaljen.[4]
Tildeling av Krigsmedaljen ble i 1979 gjenopptatt for innsats under andre verdenskrig. Bakgrunnen var kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. I 1981 ble også tildeling gjenopptatt for de som tjenestegjorde i det norske sjøforsvaret under andre verdenskrig. Sakene ble vurdert av Krigsdekorasjonsrådet. I tiden fra desember 1979 til august 1987 ble til sammen 10 755 personer tildelt Krigsmedaljen.[5]
I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt at Krigsmedaljen også kan tildeles for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar, og at statuttene endres i tråd med dette.[6][7] Samtidig er tildeling av St. Olavsmedaljen med ekegren også besluttet gjenopptatt, mens Krigskorset ble gjeninnført i 2009.
Statuttene fra 2012 bestemmer at Krigsmedaljen kan tildeles for personlig innsats i kamp «eller lignende bedrift», enten det gjelder særlig utvist personlig tapperhet eller ved særlig ledelsen av en avdeling. Innsatsen må være utført i krig eller væpnet konflikt. Medaljen kan tildeles nordmenn så vel som utlendinger, militære så vel som sivile. Den kan tildeles post mortem og overlates da til den dekorertes nærmeste etterlatte.
Tildeling av vedtas av Kongen i statsråd på grunnlag av Forsvarsdepartementets innstilling. Forut for innstilling skal departementet sørge for at det blir gjort en fagmilitær vurdering av den innsatsen som vurderes belønnet. Forsvarssjefen må gi sin anbefaling til innstilling. I 2012 ble det innført en paragraf om at Kongen i statsråd kan frata medaljen den som har vist seg uverdig til å bære den.
De første tildelinger av Krigsmedaljen for innsats etter andre verdenskrig ble vedtatt i statsråd 23. mars 2012. Medaljen ble da tildelt fem personer for innsats i Afghanistan.[8] De fem dekorerte var Fredrik Femtehjell Friberg, Henrik Krogseth Jahre, Tommy Olsen, Frode Singstad og Christian Lian, sistnevnte ble tildelt medaljen med stjerne (to tildelinger). Lian mottok medaljen post mortem.
Statutter
[rediger | rediger kilde]Statutter for Krigsmedaljen ble første gang fastsatt i 1941, med senere tillegg av 13. november 1942 og 18. mai 1945. Medaljen ble gjenopptatt ved kongelig resolusjon av 21. september 1979 for tjenestegjørende i Nortraship og ved kongelig resolusjon av 13. november 1981 for tjenestegjørende i Marinen. Etter gjenopptagelse av medaljen for innsats etter andre verdenskrig ble nye statutter vedtatt i statsråd 16. mars 2012.[9][10]
| 23. mai 1941[11] | 13. november 1942[12] | 18. mai 1945[13] | 1981 | 16. mars 2012[14] | |
|---|---|---|---|---|---|
| §1 | Krigsmedaljen utdeles til norske eller utenlandske militære som på en fortjenstfull måte har deltatt i krig for Norge og til norske og utenlandske sivile som under krig har ydet Norges forsvar tjenester. | Krigsmedaljen utdeles til norske eller utenlandske militære som på en fortjenstfull måte har deltatt i krig for Norge og til norske og utenlandske sivile som under krig har ydet Norges forsvar tjenester. | Krigsmedaljen utdeles til norske eller utenlandske militære som på en fortjenstfull måte har deltatt i krig for Norge og til norske og utenlandske sivile som under krig har ydet Norges forsvar tjenester. Krigsmedaljen utdeles post mortem til alle nordmenn og utlendinger som har kjempet i de norske styrker og Handelsflåten og falt for Norges sak. | Krigsmedaljen kan utdeles til norske og utenlandske militære og sivile som på en fortjenstfull måte aktivt har deltatt i krigen i Norge. Krigsmedaljen utdeles post mortem til alle nordmenn og utlendinger som har kjempet i de norske styrker og handelsflåten og falt for Norges sak. | Krigsmedaljen kan tildeles for personlig innsats i kamp eller lignende bedrift til norske og utenlandske sivile eller militære som under krig eller væpnet konflikt på særlig måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp. |
| §2 | Medaljen er preget i bronse og har på aversen Kongens billede med navn og valgssprog. På reversen er en krans og omskrift "Krigsmedalje", og i midten på hver side Kongens navnsiffer. Over medaljen er en krans i hvis ender båndet festes. Båndet er i riksbannerets farger rødt med to 4 mm. brede og utenfor disse to smalere gule striper. | Medaljen er preget i bronse og har på aversen Kongens billede med navn og valgssprog. På reversen er en krans og omskrift "Krigsmedalje", og i midten på hver side Kongens navnsiffer. Over medaljen er en krans i hvis ender båndet festes. Båndet er i riksbannerets farger rødt med to 4 mm. brede og utenfor disse to smalere gule striper. | Medaljen er preget i bronse og har på aversen Kongens billede med navn og valgssprog. På reversen er en krans og omskrift "Krigsmedalje", og i midten på hver side Kongens navnsiffer. Over medaljen er en krans i hvis ender båndet festes. Båndet er i riksbannerets farger rødt med to 4 mm. brede og utenfor disse to smalere gule striper. | Medaljen (32 mm) er preget i bronse og har på adversen Kongens bilde med navn og valgspråk. (Haakon VII Alt for Norge). På reversen en krans og omskrift "Krigsmedalje", og i midten på hver side Kongens navnsiffer. Over medaljen er en krans i hvis ender båndet er festet. Båndet (32 mm) er i riksbannerets farger, rødt med to 4 mm brede og utenfor disse to smalere striper i gult. | Medaljen er preget i bronse og har på forsiden den regjerende konges portrett med navn og valgspråk. På baksiden er en krans og omskrift ”Krigsmedalje”, og i midten på hver side den regjerende konges navnsiffer. Over medaljen er en krans i hvis ende båndet er festet. Båndet er i riksbannerets farger, rødt med to brede og utenfor disse to smalere striper i gult. |
| §3 | Krigsmedaljen bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedetfor [sic] medaljen bære båndspenne. | Krigsmedaljen bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedetfor [sic] medaljen bære båndspenne. | Krigsmedaljen bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedetfor [sic] medaljen bære båndspenne. | Krigsmedaljen bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedenfor medaljen bære båndspenne. | Krigsmedaljen bæres av norske borgere rangert på venstre side av brystet. På uniform kan en i stedet for medaljen bære båndstripe. |
| §4 | Krigsmedaljen utdeles av H. M. Kongen i Statsråd for de militæres vedkommende etter innstilling av Forsvarsdepartementet og etter uttalelse fra de militære myndigheter, og for de siviles vedkommende etter innstilling av et Regjeringsdepartement. | Krigsmedaljen utdeles av H. M. Kongen i Statsråd for de militæres vedkommende etter innstilling av Forsvarsdepartementet og etter uttalelse fra de militære myndigheter, og for de siviles vedkommende etter innstilling av et Regjeringsdepartement. | Krigsmedaljen utdeles av H. M. Kongen i Statsråd for de militæres vedkommende etter innstilling av Forsvarsdepartementet og etter uttalelse fra de militære myndigheter, og for de siviles vedkommende etter innstilling av et Regjeringsdepartement. | Krigsmedaljen utdeles av H M Kongen ved Forsvarsdepartementet eller den departementet bemyndiger, til personell som finnes berettiget til medaljen og som ikke tidligere har mottatt denne. | Krigsmedaljen tildeles av Kongen i Statsråd etter innstilling fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet innhenter fagmilitær vurdering og anbefaling fra forsvarssjefen. |
| §5 | Med medaljen skal følge et diplom. | Med medaljen skal følge et diplom. | Med medaljen skal følge et diplom. | Med medaljen skal følge et diplom. | I forslag om dekorering skal gis en fullstendig fremstilling av de handlinger eller den virksomhet som ligger til grunn for forslaget. |
| §6 | Krigsmedaljen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake etter vedkommendes død. | Krigsmedaljen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake etter vedkommendes død. Krigsmedaljen kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring. | Krigsmedaljen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake etter vedkommendes død. Krigsmedaljen kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring. | Krigsmedaljen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake etter vedkommendes død. Krigsmedaljen kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring. | Med Krigsmedaljen følger et diplom som gir en kort angivelse av de handlinger eller den virksomhet som er grunnlaget for tildelingen. (jf. tidl. versjoner §5) |
| §7 | Krigsmedaljen kan utdeles bare en gang til en og samme person. Men hvis en som har Krigsmedaljen igjen utmerker seg slik at han på ny gjør seg fortjent til å få den, blir båndet forsynt med en stjerne for hver gang; dog kan en og samme person ikke tildeles mere enn 3 stjerner. | Krigsmedaljen kan utdeles bare en gang til en og samme person. Men hvis en som har Krigsmedaljen igjen utmerker seg slik at han på ny gjør seg fortjent til å få den, blir båndet forsynt med en stjerne for hver gang, dog kan en og samme person ikke tildeles mer enn 3 stjerner. | Krigsmedaljen kan utdeles bare en gang til en og samme person. Men hvis en som har Krigsmedaljen igjen utmerker seg slik at han på ny gjør seg fortjent til å få den, blir båndet forsynt med en stjerne for hver gang, dog kan en og samme person ikke tildeles mer enn 3 stjerner. | Krigsmedaljen kan utdeles bare en gang til en og samme person. Dersom vedkommende igjen utmerker seg og på nytt gjør seg fortjent til samme medalje, blir båndet påsatt en ny stjerne for hver gang. | |
| §8 | Hvis en som har Krigsmedaljen viser seg uværdig til å bære den, kan H. M. Kongen i Statsråd frata ham medaljen. | Hvis en som har Krigsmedaljen viser seg uverdig til å bære den, kan Kongen i Statsråd frata ham medaljen. | Hvis en som har Krigsmedaljen viser seg uverdig til å bære den, kan Kongen i Statsråd frata ham medaljen. | Dekorasjonen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake ved vedkommendes død. Krigsmedaljen kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring. (jf. tidl. versjoner §6) | |
| §9 | Hvis innehaver av Krigsmedaljen viser seg uverdig til å bære den, kan Kongen i Statsråd frata vedkommende dekorasjonen. (jf. tidl. versjoner §8) | ||||
| §10 | Ved forslag om dekorering for innsats under andre verdenskrig, skal paragraf 1 fortolkes i tråd med tildelingspraksisen slik den fremstår etter en historisk gjennomgang. |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Direktiv for bæring og bruk av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine., Forsvarssjefen, 30. september 2009.
- ^ «Endring av statuttene for St. Olavsmedaljen med ekegren og krigsmedaljen», Forsvarsdepartementet, pressemelding, nr.: 20/2012, 21. mars 2012.
- ^ Hallberg, Harald: Norske dekorasjoner. Tildelt med bånd til å bæres på uniform eller sivilt antrekk, Ålgård: Dreyer bok, 2012, s. 266–268.
- ^ a b Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene» Arkivert 27. september 2016 hos Wayback Machine., Norsk Militært Tidsskrift, nr. 3, 2015, s. 22–29.
- ^ Norges statskalender 1988, 116. årgang, Oslo: Universitetsforlaget, 1988, s. 564.
- ^ «Offisielt frå statsrådet 10. desember 2010», regjeringen.no.
- ^ «Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.
- ^ «Offisielt fra statsråd 23. mars 2012», regjeringen.no.
- ^ «Offisielt frå statsrådet 16. mars 2012», regjeringen.no.
- ^ «Krigsmedaljen», regjeringen.no.
- ^ Norsk lovtidend 1940-1945: 1. og 2. avdeling «Londonutgaven», Oslo, 1946, s. 95–96.
- ^ Norsk lovtidend 1940-1945: 1. og 2. avdeling «Londonutgaven», Oslo, 1946, s. 165.
- ^ Norsk lovtidend 1940-1945: 1. og 2. avdeling «Londonutgaven», Oslo, 1946, s. 545.
- ^ Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret Arkivert 25. september 2013 hos Wayback Machine., av 26. april 2012, Forsvaret.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Monn: «Krigsmedaljen», Forsvarets Forum, nr. 18, 1994
- Caroline Serck-Hanssen: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
- Carsten Svarstad: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
- Medaljer og utmerkelser Arkivert 18. februar 2013 hos Wayback Machine., Forsvaret.no
- Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret, av 26. april 2012, Forsvaret