Detrivori

Detrivorer eller sedimentspisere er en betegnelse på organismer, helst dyr, som lever av å fordøye delvis nedbrutte rester av andre organismer, og også avføring.^[1] Selv om sopp gjerne regnes som saprofytter, kan de også sees som detrivorer. Det finnes mange former for detrivori avhengig av organismegruppe og levested. Sedimentspisere i innsjøer og hav regnes om en undergruppe av suspensjonsspiser.

I næringsnett fyller detrivorer stort sett rollen som nedbrytere. Detrivorene blir selv ofte spist av rovdyr, og spiller derved en viktig rolle i resirkuleringen av næringstoffer i karbon- og nitrogenkretsløpet. I skog er særlig sopp en viktig detrivor, og hjelper til å bryte ned dødt trevirke og å klargjøre trevirke for videre nedbryting av andre organsimer gjennom å fordøye lignin.^[2] Gjennom å spise sedimenter for å trekke ut næringpartikler vil enkelte detrivorer komme til å oppkonsentrere farlige avfallstoffer i miljøet.

Mange arter i hav og ferskvann lever av å grave seg gjennom sedimenter og spise næringspartikler de finner, enten ved å plukke ut enkelte partikler, eller ved å spise store mengde sedimenter og sile ut næringspartiklene i svelget eller tarmen. Mange irregulære sjøpiggsvin, pølseormer og leddormer lever på denne måten. På land lever meitemark på en tilsvarende måte med å spise seg gjennom jordlaget og ved å komme opp og spise halvråtne blader nattestid.

Også dyr i åpne vannmasser kan leve som detrivorer ved å fordøye næring fra partikler i vannmassene. Karuss spiser humuspartikler i vannmassene og fordøyer bakteriene på dem. Mange dyregrupper lever av å filtrere vannmasser, og det er en glidende overgang mellom detrivorer og filterspisere.

Mange grupper lever som detrivorer på landjorda, inkludert skrukketroll og tusenbein. En egen undergruppe av detrivori er å leve av avføring, slik som larvene til gjødselbiller og mange arter av åkerfluer. Den sistnevnte gruppen har navnet Scathophagidae, som oversatt betyr «avføringsspisere».

Åtseletere regnes vanligvis ikke som detrivorer, men det er en glidende overgang mellom å være åtseleter og å være detrovir i de siste nedbrytningsstadiene av et kadaver.