Datadomene

I dataforvaltning og databaseanalyse er et datadomene samlingen av verdier som et dataelement kan inneholde. Regelen for å bestemme domenegrensen (randen) kan være så enkel som en datatype med en oppregnet liste over verdier.^[1]

For eksempel kan en databasetabell som har informasjon om personer, med én oppføring (rad) per person, ha en sivilstand-kolonne. Denne kolonnen kan deklareres som en strengdatatype og tillates å ha en av to kjente kodeverdier: "G" for gift, "S" for singel og NULL for oppføringer der sivilstatus er ukjent eller ikke aktuelt. Datadomenet for sivilstatuskolonnen er: "G", "S".

I en normalisert datamodell er referansedomenet vanligvis spesifisert i en referansetabell. I det forrige eksemplet ville en referansetabell for sivilstatus ha nøyaktig to oppføringer, én per tillatt verdi – unntatt NULL. Referansetabeller er formelt relatert til andre tabeller i en database ved bruk av fremmednøkler.

Hvis databasen håndhever det kan enkle domenegrenseregler implementeres gjennom en sjekkbegrensning, eller i mer komplekse tilfeller av en databaseutløser. For eksempel kan en kolonne som krever positive numeriske verdier ha en sjekkbegrensning som erklærer at verdiene må være større enn null.

Denne definisjonen kombinerer begrepene domene som et område det utøves kontroll over og den matematiske ideen om en mengde verdier av en uavhengig variabel som en funksjon er definert for, som i domenet til en funksjon.

• Datamodellering
• Referansedata
• Grunndataforvaltning
• Databasenormalisering