Doris (mytologi)

Doris
Doris ridende på en sjøhest med to fakler som opplyser bryllupskortesjen til Poseidon og Amfitrite, ca 100-tallet f.Kr.
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Δωρίς
Foreldre		Okeanos og Tethys
Make		Nerevs
Barn		Nerites og 50 nereider
Bosted		Havet, elvemunninger
Tekster		Hesiod Hyginus

Doris (gresk: Δωρίς, Dôris) er i henhold til gresk mytologi en av mange okeanider, vannymfer som var beskyttere av ulike elver, kilder, lunder og hav.^[1]. Hun kan ha blitt oppfattet særskilt som gudinne for de rike fiskebankene ved elvemunningene hvor ferskvann blandet seg med saltvann.^[2] Latinske poeter benyttet tidvis navnet Doris som en henvisning for havet i seg selv.^[3]

Hun var en av de 3000 døtrene til titanene Okeanos (personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden) og Tethys (havgudinne som representerte kildene til alt ferskvann). Doris var ektefellen til Nerevs, en annen havgud. Hun var mor til Nerites (en mindre havgud og tilsynelatende det eneste mannlige avkommet) og femti nereider, deriblant havgudinnen Thetis, som var mor til Akilles og Amfitrite, ektefelle av Poseidon, og bestemor til Triton (halvt mann, halvt fisk).

Hennes navn er forbundet av to ord, dôron, «gave» eller «bytte/belønning», og zôros, «ren» og «ublandet». Zôros ble ofte benyttet for å betegne ferskvann og derfra er det avledet ord som zôrua, «rør for rennende vann», og zôrux, «kanal/vannledning».^[2]

Doris er som kvinnenavn relativt vanlig, og dets opprinnelige betydning var «dorisk kvinne».^[4] Et gresk område ved kysten av Anatolia, det doriske hexapolis, var også kjent som Doris eller Doris i Asia, ἡ Δωρίς η εν Ασία. En region på det greske fastlandet, Doris, var i henhold til tradisjonen hjemlandet til dorerne. Sammenlign med andre nærliggende stedsnavn i sentrale Hellas: Lokris og Fokis.

• (en) Doris (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Doris»^{[død lenke]}, Project Theoi