Grader i Schutzstaffel

Gradbetegnelsene i Schutzstaffel, paramilitære eliteavdelinger som inngikk i militær- og ordensvesenet i det tredje rike (det nasjonalsosialistiske Tyskland) 1925–1945, avvek fra vanlige militære grader i landet fordi Schutzstaffel (forkortet SS) var en organisasjon tilknyttet nazistpartiet NSDAP og ikke en del av Wehrmacht (den tyske hæren).

Opprinnelig hadde SS samme grader som Sturmabteilung (SA), men det oppsto over tid avvik. SS' gradssystem kan settes opp i tre utviklingsstadier, som gjengitt i tabellene nedenfor. For generalstabsoffiserer var det forskjell mellom Allgemeine-SS og Waffen-SS; sistnevnte brukte nesten samme system som i Wehrmacht på dette nivået.

Det er vanlig praksis at SS-gradene skrives med innledende «SS-», for å skille dem fra gradene i SA.

Den laveste graden var SS-Mann som tilsvarer menig i Norge og private på engelsk. Fra SS-Mann til «riksfører» Himmler var det 19 trinn. Himmler og Hitler lot SS-offiserer av relativt lav rang ha administrativt ansvar for områder som var avgjørende for løsning av «jødespørsmålet» og gjennomføring av holocaust. For eksempel da Adolf Eichmann fikk ansvar for utvandringskontoret for jøder hadde han graden Hauptsturmführer som tilsvarer kaptein i de fleste lands militære system. Da Eichmann organiserte Wannsee-konferansen i 1942 var han Obersturmbannführer og han var da fire grader under Reinhard Heydrich og seks grader under Himmler. Josef Mengele hadde kapteins grad i SS da han ble sjefslege i Auschwitz med myndighet til å avgjøre hvilke jøder som gikk rett i gasskammeret og hvilke som skulle på slavearbeid. Christian Wirth hadde grad tilsvarende kaptein da han fikk ansvaret for byggearbeidet under Aksjon Reinhard med oppføring av tre store utryddelsesleirer. Amon Göth var Untersturmführer (fenrik) da han ble kommandant for Płaszów konsentrasjonsleir og medvirket ved likvideringen av gettoen i Krakow. Franz Stangl var Obersturmführer (løytnant) da han ble kommandant for Sobibor og Treblinka. Dieter Wisliceny var Sturmbannführer (major) da han organiserte deportasjoner fra Slovakia, Ungarn og Hellas til Auschwitz. Kurt Franz var Untersturmführer (fenrik) da han ble nestkommanderende for utryddelsesleiren Treblinka og senere fikk i oppdrag å avvikle leiren og skjule sporene etter massemordet. Karl Jäger var Standartenführer (oberst) og ledet blant annet Holocaust i Litauen.^[1]

Heydrich ble i 1931 forfremmet til Sturmbannführer en uke etter at han ble forfremmet til Hauptsturmfürher. Heydrich rykket opp to grader i 1932, en grad fra 1932 til 1933, og en grad fra 1933 til 1934. Han ble stående stille til 1940 og rykket opp en grad til i 1941. Eichmann ble forfremmet seks ganger fra 1932 til 1941 fra Untersturmführer til Obersturmbannführer. Erich von dem Bach-Zelewski avanserte fra Untersturmführer til Oberstgruppenführer (generaloberst) på 8 år fra 1931 til 1939.^[2]

Høyre kragespeil på SS-uniformene inneholdt gradtegn som viste den paramilitære rangen. I tillegg antydet skulderklaffer og luetyper offisersnivå.

• 
  Reichsführer-SS
• 
  SS-Oberstgruppenführer
• 
  SS-Obergruppenführer
• 
  SS-Gruppenführer
• 
  SS-Brigadeführer
• 
  SS-Oberführer
• 
  SS-Standartenführer
• 
  SS-Obersturmbannführer
• 
  SS-Sturmbannführer
• 
  SS-Hauptsturmführer
• 
  SS-Obersturmführer
• 
  SS-Untersturmführer
• 
  SS-Sturmscharführer
• 
  SS-Hauptscharführer
• 
  SS-Oberscharführer
• 
  SS-Scharführer
• 
  SS-Unterscharführer
• 
  SS-Rottenführer
• 
  SS-Sturmmann
• 
  SS-Mann

De tidligste SS-gradene hadde ikke egne insignier. Fra 1929 til 1930 hadde man et system med hvite striper på armbindet, med tre striper for høyeste grad og ingen for laveste.

Gradene frem til 1930 var:

• Reichsführer-SS
• SS-Oberführer
• SS-Staffelführer
• SS-Mann

Generaler i Waffen-SS ble gjerne tiltalt både ved sin SS-grad og tilsvarende grad i Wehrmacht, fulgt av «Waffen-SS» or å skille dem fra generaler i andre deler av det tyske militærvesenet. En vanlig tituleringen ville være Obergruppenführer und General der Waffen-SS.

I 1944 fikk alle generalstabsoffiserer i SS tildelt tilsvarende grad i Waffen-SS. Dette ble gjort slik at de dersom de ble tatt til fange kunne oppgi en militær grad i stedet for en grad som var knyttet til ordensvesenet. Den fulle tituleringen kunne dermed bli lang, som f.eks. Ernst Kaltenbrunner som sto i rullene som Obergruppenführer und General der Polizei und Waffen-SS

I 1936 ble det ordinære politiet innlemmet i SS, under navnet Ordnungspolizei (Orpo). Et eget gradssystem og egne insignier ble like fullt brukt i politiet. Mange av offiserene hadde grad både i Allgemeine-SS og politiet, og kunne derfor bli titulert f.eks. som Obergruppenführer und General der Polizei.

• 
  SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Polizei, 1942-1945.
• 
  SS-Obergruppenführer und General der Polizei, 1942-1945.
• 
  SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Polizei, 1942-1945.
• 
  SS-Brigadeführer und Generalmajor der Polizei, 1942-1945.

• SS-Stabsscharführer var en embetstittel og grad, som ble gitt til underoffiseren med lengst ansiennitet i hvert kompani. De bar et spesielt merke på høyre skulder i tillegg til vanlige insignier.
• En SS-Staffelführer ble ofte omtalt bare som en SS-Führer.
• Graden SS-Sturmscharführer ble kun brukt i Waffen-SS.
• Graden SS-Oberstgruppenführer ble innført i 1942 for å gi SS-generaler med høy ansiennitet tilsvarende grad som Wehrmachts generaloberster. Bare fire personer ble tildelt denne graden.
• Offiserer fra SS-Standartenführer og oppover bar insignier på begge jakkeslag. Alle andre bar insignier på venstre jakkeslag og et enhetsmerke på det høyre. Enkelte enheter, og da spesielt verdt å merke seg enhetene underlagt RSHA – som SD, Gestapo og Kriminalpolizei – brukte ikke spesielle enhetsmerker og derfor bare hadde et tomt felt på høyre jakkeslag.

• Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8. 

• (en) Badges of rank of the Schutzstaffel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons