Gråtrost

Gråtrost
Nomenklatur
Turdus pilaris Linnaeus, 1758
Populærnavn
gråtrost, skittrast, sjuttutrast
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Spurvefugler
Familie		Trostefamilien
Slekt		Turdus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1 LC — Livskraftig
Økologi
Habitat:		busk- og skoglandskap
Utbredelse:		Europa og Asia

Gråtrost (Turdus pilaris) er den vanligste trostefuglen i Norge.

Gråtrosten er en kraftig bygget trost med forholdsvis lang stjert. Den er 25–27 cm lang, og har et vingespenn på 39–42 cm, på størrelse med svarttrosten. Den veier om lag 100 g.

Gråtrosten er askegrå på oversiden av hodet, nakken, overgumpen og på sidene. Ryggen er kastanjebrun, stjerten sort, mens buken og undergumpen er hvit med kraftige pilspissformede flekker. Brystet er lyst beige med langsgående streker. Den har en lys øyebrynsstrek, og er mørk mellom øyet og nebbet. Nebbet er guloransje med grå nebbspiss. Den har mørkegrå ben. Kjønnene er like i fjærdrakt.

Hannens sang er en skvatrende «prating», iblant med et høyt, tynt «giih». Varsellyden er et kraftig, gjentatt «tsjakk». I hekketiden har den en skvattrende lyd som kan vare opp mot 3–4 sekunder når den posisjonerer seg i territoriet sitt.

Gråtrosten hekker i de nordlige delene av Europa, fra helt nord i Skandinavia til sydøstlige Frankrike, nordlige Italia, Slovenia, Kroatia, Russland, nordlige Ukraina, deler av Kaukasus og øst til elven Aldan i Sibir. Siden 1937 hekker den også helt syd på Grønland. De fuglene som hekker i den nordligste delen av utbredelsesområdet trekker gjerne sørover om vinteren. Den er en vanlig vintergjest i Storbritannia og Irland, selv om den sjelden hekker der.

I Norge er den vanlig over hele landet, og spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. De fleste trekker sørover til sør/vest-Europa i oktober–november, men noen overvintrer også, spesielt om det har vært rikelig med bær.

Arten finnes i: Albania, Aserbajdsjan, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Tsjekkia, Danmark, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Grønland, Hellas, Island, Iran, Irak, Irland, Israel, Italia, Jordan, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Kroatia, Kypros, Kuwait, Latvia, Libanon, Libya, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Montenegro, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Palestina, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi-Arabia, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Syria, Tadsjikistan, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Storbritannia, Usbekistan og Østerrike.^[1]

Gråtrosten legger det åpne redet fortrinnsvis i trær og busker i løv- eller blandingsskog, parker og hager. Den opptrer som regel i flokk, og til forskjell fra andre troster ruger den helst i kolonier, sannsynligvis for gjensidig forsvar mot kråkefugler og andre eggtyver. Angripere mot kolonien blir jaget med stor aggressivitet, kraftig varsling og bombardement med avføring, som kan være skadelig for andre fuglers fjærdrakt. Den har derfor også fått navnet skittrast.

I mai–juni legger hunnen 5–6 lysegrønne egg med brune flekker. Hunnen ruger i 10–14 dager, hvoretter begge foreldrene forer opp ungene. Ungene er flyvedyktige etter ytterlige 12–14 dager og forlater da redet.

Om våren og sommeren lever den for det meste av meitemark, men også andre slags smådyr, så som insekter og edderkopper, mens den om høsten og vinteren lever av bær, nedfallsfrukt o.l.

• (en) gråtrost – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) gråtrost i Encyclopedia of Life
• (en) gråtrost i Global Biodiversity Information Facility
• (no) gråtrost hos Artsdatabanken
• (sv) gråtrost hos Dyntaxa
• (en) gråtrost hos Fauna Europaea
• (en) gråtrost hos Fossilworks
• (en) gråtrost hos ITIS
• (en) gråtrost hos NCBI
• (en) Kategori:Turdus pilaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Turdus pilaris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Norsk ornitologisk forening
• Miljølære
• Gråtrost
• Bilder av gråtrost