Budstikken (illegal avis)

Budstikken var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den kom i beskjedent opplag, og var ment som et informasjonsorgan for andre illegale aviser og kontakter.^[1][2]

Budstikken ble etablert av Einar Diesen, som i det daglige arbeidet i Aftenposten. Han var sentral i det illegale motstandsarbeidet, og fikk i 1941 oppgaven med å formidle penger til de illegale avisene. Han måtte ta over denne funksjonen da forgjengeren Torolv Kandahl måtte flykte. Når Diesen først hadde kontakt med de ulike avisene var det en nærliggende tanke at han også kunne formidle stoff til dem. Med dette utgangspunktet ble Budstikken etablert, som en avis retta mot avisene.

Diesen laget avisen med skrivemaskin og gjennomslag. Han kamuflerte tiltaket slik at det skulle se ut som en tilfeldig avskrift av en vilkårlig illegal avis. Hadde det sett ut som et skrift fra et illegalt nyhetsbyrå ville situasjonen vært desto alvorligere om tiltaket ble rullet opp. Etter hvert fikk han bistand fra en av Aftenpostens journalistlærlinger, Wibeke Haffner, senere Wibeke Knagenhjelm (1918–2003).

Til slutt troppet Statspolitiet opp i leilighetene hans, og satt seg til å vente for å arrestere ham. Han ble imidlertid advart og kom seg unna. Ved sin snarrådighet klarte også kona hans å advare en av de andre kontaktene, da denne møtte opp på døra. Diesen måtte flykte, og Haffner fikk ansvar for Budstikken. Hun fikk en lapp med 17 abonnenter, en skrivemaskin, noen tusen kroner og en del kontakter som skaffet henne stoff. Hun laget nå avisen med skrivemaskin og gjennomslag i et opplag på 30 eksemplarer, og sendte til aviskontaktene. Blant «abonnentene» var Johannes Seland i Farsund, Reidar Stavseth i Tønsberg, Kirsten Smith på Gjøvik og Sven Føyn på Kongsberg.

Budstikken ble innstilt i september 1942. Da var Haffner blitt arrestert. Hun ble imidlertid tatt for et langt mindre alvorlig forhold; et privat brev med NS-fiendtlig innhold var beslaglagt i en postkontroll. Hun ble aldri mistenkt for kontakt med Budstikken, og slapp ut noe senere.

Hun giftet seg og flyttet til Vestlandet, og adressen med kontaktene ble overlatt til Dagny Galtung i den illegale avisen Avantgarden.

Navnet «Budstikken» ble også brukt på andre illegale publikasjoner under krigen. En betydelig avis var Budstikken som utkom i Kragerø. I Arendal ble det utgitt en avis kalt Budstikken en kort periode tidlig i 1945. Bak denne sto Kjell Riis Cristensen og Macca Grimsgaard.^[3] En periode i 1942 utkom også avisen Bulletinen under dette navnet.^[4] I tillegg benyttet andre, ukjente utgivere navnet på sine illegale skrifter.^[5]