Baltijsk

Baltijsk
Балти́йск
Land		Russland
Føderasjonssubjekt		Kaliningrad oblast
Status		By
Grunnlagt		1626
Postnummer		238510–238521
Retningsnummer		40145
Areal		49 km²
Befolkning		32 697 (2010)
Bef.tetthet		551,67 innb./km²
Høyde o.h.		10 meter
Bystatus		1725
Nettside		baltijsk.gov39.ru/
Baltijsk 54°39′00″N 19°55′00″Ø
Baltijsk på Commons

Baltijsk (russisk: Балти́йск, tysk: Pillau, polsk: Piława, litauisk: Piliava), frem til 1946 kjent som Pillau, er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den er den vestligst beliggende byen i Russland, og ligger ved Baltijskstredet på Wislaneset, rundt 40 km vest for Kaliningrad.

En gammelprøyssisk fiskerlandsby dukket opp på kysten en gang på 1200-tallet. Navnet er avledet fra pils, det prøyssiske ordet for «fort». En stor storm i 1510 laget den store, seilbare lagunen foran landsbyen, og ga startskuddet for Pillaus vekst til å bli en viktig havneby i Hertugdømmet Preussen.

Under tredveårskrigen ble byen og havna okkupert av Sverige, etter seieren over Polen-Litauen. Kong Gustav Adolf gikk i land der med sine forsterkninger i mai 1626. Etter våpenhvilen i Altmark (1629) beholdt svenskene Pillau, og begynte å oppgradere byens festningsverker. De bygget et stjernefort som ennå i dag er et av byens landemerker. Etter at byens borgere i 1635 betalte 10 000 daler i løsepenger, overdro de svenske styrkene byen til Brandenburg.

Innen slutten av 1600-tallet hadde byen ekspandert betydelig. Et fyrtårn og en steinkirke ble bygget. Peter den store av Russland besøkte Pillau ved tre anledninger, den første i 1697, i forbindelse med hans diplomatiske reise til Vest-Europa. Det står en statue av tsaren ved siden av fyrtårnet. Pillau fikk byrettigheter i 1725.

Under syvårskrigen ble byen okkupert av russiske styrker, som bygget en liten ortodoks kirke der, en hendelse som er minnet på en rytterstatue av keiserinne Elizabeth fra 2004. I juni 1807 ble Pillau stormet av Napoleons arme. Etter 1871 ble byen en del av Tyskland, som oppdaterte og forsterket festningen.

I 1901 ble Königsbergkanalen åpnet mellom Pillau og Königsberg. Kanalen, som kostet svimlende 13 millioner mark å bygge, gjorde at fartøyer med dybde opp til 21 fot, som tidligere måtte stoppe i Pillau, nå kunne seile helt opp til Østpreussens hovedstad. Dette medførte en kraftig nedgang for Pillaus økonomi.

Under andre verdenskrig lå det et treningssenter for ubåter i Pillau, og byen var sterkt militært befestet. I 1945, da Den røde armé gikk inn i Østpreussen i provinshovedstaden Königsberg. Det er anslått at over 450 000 personer ble ferget fra Pillau mot sikrere områder lenger vest i Tyskland i løpet av de siste krigsmånedene. Byen var også utgangspunkt for flyktninger som valgte landeveien vestover. Ruten gikk over isen på det smale sundet mot Frische Nehrung. Etter voldsomme kamper kapitulerte Pillau 25. april 1945 som den siste østprøyssiske byen. Byen ble annektert av Sovjetunionen og russifisert under navnet Baltijsk. I 1947 var alle tyske innbyggere enten forvist, deportert eller drept. Befolkningen ble erstattet av russere.

I 1952 opprettet sovjet-myndighetene en marinebase under Østersjøflåten i Baltijsk. Den ble deretter en lukket by og innreise for alle utlendinger og andre uten spesiell tillatelse ble forbudt. Under den kalde krigen lå Baltijsk flybase her.

Befolkningsutvikling:

År	Folketall	Kilde
1959	17 378	Folketelling 1959
1970	20 300	Folketelling 1970
1979	23 568	Folketelling 1979
1989	27 070	Folketelling 1989
2002	33 252	Folketelling 2002
2010	32 697	Folketelling 2010[1]

Baltijsk er en stor marinebase for den russiske Østersjøflåten, og byens økonomi er hovedsakelig sentrert rundt dette. Den er også en viktig fergeterminal, med ruter til St. Petersburg og Tyskland. Baltijsk er sammen med Kaliningrad den eneste russiske Østersjø-havna som er isfri hele året.

• Blocksdorf, Helmut: Pillau – Chronik eines Untergangs. Die Flucht aus Ostpreußen. Hamburg 2000. ISBN 3-8132-0722-6

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Baltiysk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Byen og havna Baltijsk
• Pillaus historie