Avempace

Ibn Bajjah
Født		1095 Zaragoza
Død		1138 Fès, Marokko
Beskjeftigelse		Filosof, matematiker, astronom, skribent, lege, botaniker, lyriker, fysiker, musiker, politiker
Embete		Vesir
Nasjonalitet		Andalusisk
Gravlagt		Fez
Fagfelt		Astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann
Avempace på Commons

Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk أبو بكر محمد بن يحيى بن الصائغ), kjent som Ibn Bājjah (ابن باجة) var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.^[1] Han var kjent i vesten ved hans latiniserte navn, Avempace. Han ble født i Zaragoza i 1095, i det som i dag er Spania, og døde i Fès, Marokko i 1138. Han var også en av de første kommentatorene på Aristoteles i den vestlige verden, og hans filosofiske teorier påvirket senere tenkere som Ibn Tufail, Averroes og Albertus Magnus^[2]

Avempace ble født i Zaragoza i det som i dag er Aragon, Spania, rundt 1085. Zaragoza var da en del av Al-Andalus, det muslimske området på Den iberiske halvøy. Han tilhørte en familie av jurister og embetsmenn, og fikk en god utdannelse i ulike vitenskaper og kunstarter. Han studerte blant annet under Abu Jafar ibn Harun av Trujillo, en fysiker i Sevilla^[2].

Avempave jobbet som vesir for Abu Bakr ibn Ibrahim Ibn Tîfilwît, den almoravidiske guvernøren i Zaragoza. Han hadde et nært vennskap med guvernøren, og skrev flere dikt til hans ære. Han deltok også i diplomatiske oppdrag til andre almoravidiske ledere i Marokko og Al-Andalus. På et av disse oppdragene ble han fengslet i noen måneder av ukjente grunner^[3]. Senere jobbet han også som vesir for Yahyà ibn Yûsuf Ibn Tashufin, en annen bror av den almoravidiske sultanen Yusuf Ibn Tashufin (død 1143) i Marokko.^[4] Avempace flyttet senere til Granada, hvor han fortsatte å skrive og undervise. Han hadde mange elever og beundrere, men også noen fiender som mislikte hans frie tenkning og kritikk av ortodoksien. Han ble angrepet av en mobb i Granada, og måtte flykte til Fes i Marokko. Der ble han lege for den almoravidiske sultanen Ali ibn Yusuf. Han døde i Fes i 1138 eller 1139, antagelig av forgiftning fra sine motstandere^[5].

Avempace var en produktiv forfatter som skrev om mange emner, men mange av hans verker gått tapt eller er ufullstendige. Han skrev blant annet Kitab al-Nabat (Boken om planter), et populært verk om botanikk som definerte plantenes kjønn; Risala fi l-alma al-natiqa (Avhandling om den talende sjel), et verk om sjelens natur og dens forhold til kroppen; Tadbir al-mutawahhid (Den ensommes styring), et verk om det ideelle livet for den filosofiske vismannen; og flere kommentarer på Aristoteles’ verker om logikk, metafysikk, fysikk og etikk.^[1] Avempace var også forfatter av Kitab al-Nabat (boken om planter), en populær bok om botanikk som definerer plantenes kjønn. Blant hans mange lærerer var Abu Jafar ibn Harun av Trujillo, en fysiker i Sevilla, Al-Andalus.

Avempace var en original tenker som forsøkte å forene aristotelismen med neoplatonismen og sufismen. Han mente at det var mulig å oppnå intellektuell forening med den aktive fornuften (al-'aql al-fa’al), en guddommelig kraft som gir mennesket kunnskap om de universelle sannhetene. For å nå dette målet måtte man frigjøre seg fra sansene, lidenskapene og samfunnets konvensjoner, og følge en streng moralsk og intellektuell disiplin. Avempace så på seg selv som en ensom vismann (al-mutawahhid) som søkte etter den høyeste visdommen i ensomhet og meditasjon.^[6]

Avempace var også en innflytelsesrik astronom og fysiker som bidro til å utvikle teorier om himmelens bevegelser, stjernenes natur, lysets hastighet og prosjektilbevegelse. Han var den første som formulerte prinsippet om treghet, som sier at et legeme i bevegelse fortsetter å bevege seg med samme hastighet og retning med mindre det påvirkes av en ytre kraft. Han var også den første som foreslo at atmosfæren har en endelig høyde, og at det finnes et tomt rom (al-khala’) utenfor den. Han beregnet også lysets hastighet til å være omtrent 10 000 ganger raskere enn lydens hastighet^[7].