[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Assad-regimets fall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Assad-regimets fall
Konflikt: Borgerkrigen i Syria

Syriske opprørere samles rundt en rytterstatue av Bassel al-Assad ved Al-Basel-rundkjøringen, vest i Aleppo, under slaget om Aleppo i 2024. Statuen ble revet ned senere samme dag.
Dato8. desember 2024
StedSyria
ResultatKollaps av pro-regjeringsstyrker og Den syriske arabiske republikk.
  • President Bashar al-Assad flykter til Russland etter Damaskus' fall.
  • Den syriske opposisjonen tar kontroll over Damaskus og det meste av Syria
  • Etablering av en syrisk overgangsregjering
  • Russland og Iran trekker tilbake sine gjenværende tropper og marinestyrker ut av Syria.
  • Begynnelsen på den israelske invasjonen av Syria.
Stridende parter
Syrias flagg Baath-SyriaSyrias flagg Syriske opposisjonsstyrker
Kommandanter og ledere
Syrias flagg Bashar Al-AssadSyrias flagg Mohammed al-Bashir

Assad-familiens regime i Syria, ved president Bashar Al-Assad, kollapset den 8. desember 2024, under en stor offensiv igangsatt av syriske opposisjonsstyrker. Offensiven ble ledet av Tahrir al-Sham og støttet av den tyrkisk-støttede syriske nasjonale hæren, som en del av den pågående syriske borgerkrigen. Assad-familiens styrte Syria som et arvelig totalitært regime, siden Hafez al-Assad overtok makten i 1971 etter den korrigerende revolusjonen. Erobringen av Damaskus markerte slutten på Assad-familiens regime.

Da opprørskoalisjonen kjent som Southern Operations Room avanserte mot Damaskus, kom det rapporter om at Assad flyktet fra hovedstaden på et fly til Russland, hvor han fikk invilget politisk asyl med familien sin.[1] Etter Assads avgang erklærte opposisjonsstyrker seier på syrisk statlig fjernsyn. Samtidig bekreftet det russiske utenriksministeriet Assads avgang og hans avgang fra Syria.[2][3]

Det raske kollapsen til Assads regime ble møtt med sjokk over hele verden. Syriske opposisjonsstyrker skal angivelig selv ha blitt overrasket over hvor raskt den syriske regjeringen kollapset, i kjølvannet av offensiven.[4]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Al-Assad-familien hadde styrt Syria siden 1971, da Hafez al-Assad ble president i Syria for det syriske Baath-partiet. Etter hans død i juni 2000 ble han etterfulgt av sønnen Bashar al-Assad.[5][6][7][8]

Hafez al-Assad bygget sitt regjeringssystem som et byråkrati som var preget av en distinkt personkult, ukarakteristisk i moderne syrisk historie. Bilder, portretter, sitater og lovprisninger av Assad ble vist overalt fra skoler til offentlige markeder og offentlige kontorer; og Hafez al-Assad ble omtalt som den «udødelige lederen» og den «Helligede» (al-Muqaddas)[9] i offisiell assadist-ideologi. Hafez reorganiserte det syriske samfunnet langs militaristiske linjer, påkalte vedvarende konspiratorisk retorikk om farene ved utenlandsk-støttede komplotter som ble støttet av femte spaltister, og fremmet de væpnede styrkene som et sentralt aspekt av det offentlige liv.[10][11][12]

Etter Hafez al-Assads statskupp i 1970 fremmet syrisk statlig propaganda en ny nasjonal diskurs basert på å forene syrere under «en enkelt forestilt Baath-identitet», så vel som Assadisme.[13] Lojalistiske paramilitære kjent som Shabiha ('spøkelser'), guddommeliggjør Assad-dynastiet seg selv gjennom slagord som «Det er ingen Gud bortsett fra Bashar!», samt å forfølge psykologisk krigføring mot ikke-konforme befolkninger.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gebeily, Maya. «Assad gets asylum in Russia, rebels sweep through Syria». 
  2. ^ «Syria Live Updates: Assad Has Resigned and Left Syria, Russia Says». The New York Times. 8. desember 2024. Besøkt 8. desember 2024. 
  3. ^ «Bashar al-Assad Granted Asylum in Russia Amid Syria's Political Upheaval». Besøkt 11. desember 2024. 
  4. ^ «The swift fall of Syria's Assad brings moments inconceivable under his iron rule». AP News (på engelsk). 10. desember 2024. Besøkt 19. desember 2024. 
  5. ^ Eyal Zisser. «Bashar al-Asad and his Regime – Between Continuity and Change». Orient. Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 2. april 2011. 
  6. ^ Kmak, Magdalena; Björklund, Heta. Refugees and Knowledge Production: Europe's Past and Present. Abingdon, Oxon: Routledge. s. 73. ISBN 978-0-367-55206-0. doi:10.4324/9781003092421. 
  7. ^ Turku, Helga. «3: Long-Term Security Repercussions of Attacking Cultural Property». The Destruction of Cultural Property as a Weapon of War. palgrave macmillan. s. 74. ISBN 978-3-319-57282-6. doi:10.1007/978-3-319-57282-6. 
  8. ^ Darke, Diana. Syria (2nd utg.). Bradt Travel Guides. s. 311. ISBN 978-1-84162-314-6. 
  9. ^ Pipes, Daniel. Syria Beyond the Peace Process. Washington, D.C.: Washington Institute for Near East Policy. ISBN 0-944029-64-7. 
  10. ^ Halasa, Malu; Omareen, Zaher; Mahfoud, Nawara. Syria Speaks: Art and Culture from the Frontline. London: Saqi Books. ISBN 978-0-86356-787-2. 
  11. ^ Pipes, Daniel. Syria Beyond the Peace Process. Washington, D.C.: Washington Institute for Near East Policy. ISBN 0-944029-64-7. 
  12. ^ Shamaileh, Ammar. Trust and Terror: Social Capital and the Use of Terrorism as a Tool of Resistance. New York: Routledge. ISBN 978-1-138-20173-6. 
  13. ^ Carlos BC, Juan (9. desember 2021). «The Assad Family Has Been Shaping Syria for 50 Years». Fair Observer. 
  14. ^ Phillips, Christopher. The Battle for Syria: International Rivalry in the New Middle East. London: Yale University Press. s. 131. ISBN 9780300217179. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Assad-regimets_fall&oldid=24872403»