[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Astrid Gjertsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astrid Gjertsen
Født14. sep. 1928[1]Rediger på Wikidata
Horsens[1]
Død17. juni 2020[2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Bærum[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Norges forbruker- og administrasjonsminister
14. oktober 1981–18. april 1986
RegjeringWilloch
ForgjengerSissel Rønbeck
EtterfølgerAstrid Nøklebye Heiberg
Høyres 2. viseformann
16. april 1978–19. mars 1982
ForgjengerJo Benkow
EtterfølgerKaci Kullmann Five
Stortingsrepresentant
1. oktober 1973–30. september 1989
ValgkretsAust-Agder

Astrid Gjertsen (født Spaabæk, 14. september 1928 i Horsens i Danmark, død 17. juni 2020[4][5]) var en norsk politiker (H). Hun flyttet til Norge som 18-åring. Hun var stortingsrepresentant for Aust-Agder 1973–1989, 2. viseformann i Høyre 1978–1982 og forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Som statsråd arbeidet hun for å forenkle regelverk og effektivisere forvaltningen, liberalisere boligmarkedet og utvide åpningstider.

Familiebakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Horsens i Danmark som datter av gårdbruker Senius Spaabæk og husmor Helga Mogensen og vokste opp på familiens gård på Jylland. Etter realskolen gikk hun gymnaset i Horsens 1944–1946.[6]

Våren 1945 arbeidet hun som 16-åring som frivillig for Ungdommens Røde Kors i en Folke Bernadotte-leir utenfor Horsens. Her gjorde en av de hvite bussene en stopp, og hun møtte den 35-år gamle disponenten og krigsfangen John Herbert Gjertsen fra Nordstrand i Oslo. Gjertsen hadde vært nær ved å bli henrettet flere ganger i løpet av sitt tre år lange fangenskap og kom til å bli preget av disse hendelsene for resten av livet.[7] Paret giftet seg i september 1946.[8]

Paret flyttet fra Oslo til Borøy ved Tvedestrand i 1953. Eiendommen de kjøpte, Rosenlund, var gjengrodd og forfallen, men i løpet av 50 år omskapte Gjertsen den til et anerkjent hageanlegg. Etter å ha avsluttet sin politiske løpebane ble Gjertsen ofte brukt som foredragsholder om hagestell. Gjertsen solgte Rosenlund i 2004 og oppførte en ny bolig i nærheten.[9]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Astrid Gjertsen var medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap 1968–1975 og påtok seg en rekke verv i sykehussektoren. Hun var den drivende kraften bak byggingen av sykehjemmet i Tvedestrand i 1974. Hun var også formann i Tvedestrand Høyre 1972–1975 og tillitsvalgt i Norges husmorforbund, FN-sambandet og 4H Norge.[6]

Gjertsen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Aust-Agder 1969–1973 og møtte fast for representanten Alfred Thommesen fra januar 1970.[7] Ved stortingsvalget i 1973 var Høyres mandat i fylket utsatt, men Gjertsen lyktes i å bli valgt som representant. Hun engasjerte seg spesielt i forbruker-, sosial- og likestillingspolitiske spørsmål og pressestøtten. I spørsmålet om selvbestemt abort i 1979/1980 stod Gjertsen for en restriktiv linje,[8] men viste en mer utpreget feminisme på familiepolitiske områder.[10] Hun var medlem av Stortingets administrasjonskomité 1973–1977, sekretær i Stortingets samferdselskomité 1977–1981 og 2. viseformann i Høyre 1978–1982.[6]

I 1981 ble Gjertsen utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering med Erling Lae som statssekretær.[8] I sin tid som statsråd i forbruker - og administrasjonsdepartementet ledet hun regjeringens innsats for å modernisere ulike samfunnssektorer.[11] Under slagordet Et åpnere samfunn kjempet hun gjennom reformer som de fleste i dag ser på som selvsagte.[12] Boligmarkedet ble gradvis avregulert og prisreguleringer på en rekke varer ble avskaffet.[13] Prisdirektoratet ble omdannet til Konkurransetilsynet med en modernisert konkurranselovgivning. Oppmykningen av åpningstider i handelen som hun særlig huskes for, var en viktig del av denne innsatsen.[14] I nært samarbeid med rasjonaliseringsdirektør og tidligere statsråd Inger Louise Valle ble mange av endringene i offentlig administrasjon satt i verk med «Aksjon publikum» i 1982.[8]

Som statsråd søkte hun også å fremme likestilling gjennom å påskynde utbyggingen av barnehager.[8]

I april 1986 ble det kjent at hun hadde forfalsket drosjeregninger, og hun gikk av som statsråd 18. april 1986. Kombinert med ektemannens sviktende helse havnet hun i en dyp personlig krise, men konsentrerte kreftene sine på Rosenlund etter at det rettslige etterspillet var sluttført.[8] Hun ble dømt til 45 dagers betinget fengsel for grovt bedrageri (forfalsking av 250 drosjeregninger verdt 32 061 kroner)[15] og betalte tilbake beløpet.[16][17][15] Hun satt som medlem av Stortingets sosialkomité 1986–1989.[6][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Store norske leksikon, besøkt 3. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ stortinget.no, «Gjertsen, Astrid (1928-2020)», besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NTB (17. juni 2020). «Tidligere statsråd Astrid Gjertsen er død». Aftenposten. Besøkt 17. juni 2020. 
  5. ^ «Gjertsen, Astrid». Stortinget.no. Besøkt 19. juni 2020. 
  6. ^ a b c d «Gjertsen, Astrid (1928-)». Stortinget. Besøkt 9. januar 2015. 
  7. ^ a b Ringheim, Gunnar (27. oktober 1999). «Kvinnene som forandre Norge. Astrid Gjertsen. Åpnet landet». Dagbladet: 16. 
  8. ^ a b c d e f g Langslet, Lars Roar (2001). «Astrid Gjertsen». Norsk biografisk leksikon. 3 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  9. ^ Kristiansen, Jens Ove (12. mai 2004). «Solgte livsverket». Dagbladet: 12. 
  10. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 68 og 137. 
  11. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 19–21. 
  12. ^ Erna Solberg: Astrid Gjertsen - Minneord i Aftenposten 25. juni 2020
  13. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 107–110. 
  14. ^ Håkon Stenstadvold og Erling Lae: Astrid Gjertsen - Minneord i Aftenposten 25. juni 220
  15. ^ a b Journalist, Carl Alfred Dahl. «Keshvaris straff er klar». Aftenposten. Besøkt 25. oktober 2019. 
  16. ^ Dyp personlig tragedie bak Astrid Gjertsens forfalskninger, sier Kåre Willoch. NRK Dagsnytt. 20. mai 1986. 
  17. ^ Astrid Gjertsen dømt til 45 dagers betinget fengsel for grovt bedrageri. NRK Dagsnytt. 9. november 1986. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Astrid Gjertsen – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Astrid_Gjertsen&oldid=21963470»