Arbeider-Foreningernes Blad

Arbeider-Foreningernes Blad
Arbeider-Foreningernes Blads første nummer i 1849.
Land		Norge
Type		Periodikum
Grunnlagt		1849[1]; 174 år siden
Nedlagt		desember 1856
Redaktør(er)		Josephine Thrane (1854)[2]
Språk		Norsk
Nasjonalbiblioteket		Arbeider-Foreningernes Blad på Nasjonalbiblioteket

Arbeider-Foreningernes Blad var et norsk radikalt blad, eller snarere arbeideravis, etablert av Marcus Thrane, og knyttet til thranebevegelsen. Avisen kom ut med sin første utgave i Drammen 5. mai 1849.

Om avisens formål skrev Marcus Thrane 31. mars 1849, at hensikten med utgivelsen var:

... at tale Arbeidsmandens Sag, oplyse om Lovens Uretfærdigheder mod ham, anvise ham en simpel, lovlig og fredelig Maade til at faa Loven forandret til hans Fordeel, endvidere anvise ham adskillige Maader, hvorpaa han med Tiden vil kunne forbedre sin Stilling.

Op.cit. i Halvdan Koht: Arbeider-rørsla av 1848 i Noreg. Oslo 1914, s. 21.

Arbeider-Foreningernes Blad utkom ukentlig med fire sider, og hadde i hovedsak artikler som skulle fremme thranebevegelsens politiske grunnsyn. Redaksjonen ble på grunn av sine radikale standpunkter, og for sin agitasjon om nødvendigheten av at arbeiderne organiserte seg, utsatt for omfattende forfølgelser. Som ledd i virksomheten, og for å skape leselyst, ble avisen dessuten utstyrt med satiriske illustrasjoner i xylografisk gjengivelse ved Norges første xylograf Haakon Adelsten Lunde. Marcus Thrane var selv en dyktig tegner og synes å ha vært mester for det meste av bladets billedstoff. Et par tegninger er også trukket frem som mulige verk av Henrik Ibsen.

7. juli 1851 ble flere personer knyttet til bladets virksomhet arrestert. Bladet utkom nå i Drammen. Samtidig bidro politiske uenigheter i bevegelsen til å marginalisere bladet, og det var også nedlagt en periode i 1854. Året etter flyttet bladet til Kristiania.

Redaktør fra januar 1851 var Theodor Abildgaard fram til han ble arrestert i juli. Bladet kom fremdeles ut med ulike redaksjoner og redaktører, men ble stadig utsatt for beslagleggelser fra politiets side. Hans Hanssen var redaktør fram til sin død i 1853, og ble erstattet av Bastian Paulsen. Bladet ble lagt ned av sentralstyret i bevegelsen i 1854 fordi Thrane vant en rettssak mot sentralstyret om eiendomsretten til bladet. Thranes støttespillere reetablerte bladet i Drammen med Paulsen som redaktør, men etter fire utgaver overlot han Thranes kone Josephine Thrane var redaktør fram til nedleggelsen ved utgangen av 1856.

Opplaget varierte naturlig nok, og var trolig høyest like før myndighetene startet arrestasjonene av arbeiderforeningenes ledere sommeren 1851. Tallene for 15 uker i 1851, for perioden 16. juni til 29. september er kjent og gjengitt i Arbeider-Foreningernes Blad. I denne perioden var det gjennomsnittlige distribuerte opplaget 5 096 eksemplarer pr. uke.^[3] Videre er opplagene kjent for perioden 18. april til 1. juli 1852 da det i 10 utgaver ble trykket 32 375 blader som gir et gjennomsnitt på 3 237 trykte blader pr. uke^[4].

Etter nedleggelsen og reetableringen ble bladets utbredelse svekket.

• 1849–1850 Marcus Thrane
• 1850–1851 Theodor Abildgaard
• 1851 Bernhard Hansen
• 1851–1853 Hans Hanssen
• 1853–1854 Bastian Paulsen
• 1854–1856 Josephine Thrane

• For Arbeidsklassen

• Arbeider-Foreningernes Blad. Aargang 1849–1856.
• Oddvar Bjørkelund: Marcus Thrane. En stridsmann for menneskerett og fri tanke. Tiden Norsk Forlag. Oslo 1951.
• Erik Henning Edvardsen: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
• Halvdan Koht: Arbeider-rørsla av 1848 i Noreg. Norske Folkeskrifter Nr. 60. Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Oslo [sic.] 1914.
• Ole Andreas Øverland: Thraniterbevægelsen. Tillæg til Folkebladet. Oscar Andersens Bogtrykkeri. Kristiania 1903.
• Arbeider-Foreningernes Blad og ytringsfriheten, artikkel hos Norgeshistorie.no

• Arbeider- Foreningernes Blad 150 år (Dagbladet)