Al-Mansur
| Al-Mansur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | november 713[1] Humeima (Umajjadene) | ||
| Død | 7. okt. 775[2] Mekka (Abbasidene)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lyriker, kalif | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Umm Musa bint Mansour al-Hamiriyya Fatimah bint Muhammad al-Taymi Hamada bint Issa | ||
| Far | Muhammad ibn Ali al-Abbasi | ||
| Mor | Sallamah Umm Abdallah | ||
| Søsken | Ibrahim al-Imam As-Saffāḥ Al-Abbàs ibn Muhàmmad Yahya ibn Muhammad al-Abbasi | ||
| Barn | 6 oppføringer
Al-Mahdi
Sulayman ibn Abi Ja'far Aliyah bint al-Mansur Salih al-Miskin Ja'far ibn Abdallah al-Mansur Ja'far al-Ashgar | ||
| Gravlagt | Jannat al-Mu'alla | ||
Abū Jaʿfar ʿAbd Allāh ibn Muhammad ibn ʿAlī al-Mansūr (arabisk: ابو جعفر عبدالله ابن محمد المنصور; også kjent under skrivemåten Almanzor, født muligens i august 714 i al-Humaima øst for Jordanelven, død 7. oktober 775 ved Biʾr Maimūn) var den abbasidiske kalifen av islam som regjerte fra 754 til 775. Han grunnla Bagdad i år 762, og innrettet i 768 byen som sin residensby.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Al-Mansur var bror til grunnleggeren av abbasidedynastiet, As-Saffah. Hans far, Muhammad, ble sagt å være oldebarn av Abbas ibn Abd al-Muttalib, som var Mohammads yngste onkel; hans mor Sallama var - ifølge det marokkanske 13o0-talls historieverk Rawd al-Qirtas - en berverkvinne gitt til hans far.[4]
Kalif
[rediger | rediger kilde]Al-Mansur var en dynamisk hersker som baserte sin makt på islamsk teokratisk ideologi. Han bygde opp offentlig forvaltning og fremmet økonomisk blomstring.
I begynnelsen av sin regjering var han tvunget til å kjempe mot såvel alidiske pretendenter som mot sin egen onkel (farbror). Hans felttog i Armenia, Sicilia og Kappadokia hadde lite fremgangg, men deler av India ble erobret. Spania gikk helt tapt til umayyadene.
Han døde underveis til Mekka på hajjreise ved Biʾr Maimūn, etter et fall fra sin hest.[5]
Han ble gravlagt et sted langs veien, i en av hundrevis av graver som ble gravd for å skjule levningene fra umayyadene.
Han ble etterfulgt av sin sønn al-Mahdi.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ al-Kāmil fī al-tārīkh, Ibn al-Athīr (Bayt al-afkār, 2005), side(r) 663[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q123224476, side(r) 1588[Hentet fra Wikidata]
- ^ World's Great Men of Color vol. II
- ^ Vgl. Muth: Der Kalif al-Manṣūr im Anfang seines Kalifats. 1988, s. 199.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 979.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nationalencyklopedin, CD-utgåvan 2000