Agorafobi

Agorafobi (F40.0 i ICD-10) er frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede. En person med agorafobi har angst når vedkommende er borte fra hjemmet, oppholder seg i større folkemengder eller befinner seg på steder med mange mennesker til stede.

Ved fobiske angsttilstander er hovedsymptomet angst som er bundet til bestemte objekter eller situasjoner. Det vil si at det er perioder der den fobiske pasienten er relativ fri for angst. Angsten fører med seg at pasienten prøver å unngå de situasjoner eller objekter som utløser angsten. Slik kommer angsten til å prege pasientens sosiale liv. Et karakteristisk trekk hos fobikeren er forventningsangsten som inntreffer når han forutser at han kan møte angstutløsende faktorer.

I ICD-10 må følgende kriterier være til stede for å stille diagnosen agorafobi:

• Angst i, eller unngåelse av minst to av følgende situasjoner:

- Menneskemengder
- Offentlige steder
- Å ferdes alene
- Å ferdes utenfor hjemmet

• Minst 2 angstsymptomer samtidig, minst 1 autonomt:

Autonome
- Hjertebank
- Munntørrhet
- Skjelving
- Svette

Andre
- Uvirkelighetsfølelse
- Frykt for å miste kontrollen
- Problemer med å trekke pusten
- Kvelningsfornemmelse
- Trykk i brystet
- Frykt for å dø
- Kvalme, urolig mage
- Hetetokter eller frysninger
- Dødhetsfølelse eller parestier

Symptomene er angst, hjertebank, problemer med å trekke pusten og svimmelhet. Ofte vil det også opptre depresjonssymptomer og depersonalisasjonsfenomener. Personer med agorafobi vil ofte vise unngåelsesadferd, og ha forventningsangst. Symptomene opptrer ofte for første gang i forbindelse med at anfall av panikkangst. Dersom en person fyller kriteriene til diagnosen agorafobi og samtidig fyller kriteriene til panikklidelse, kan man sette diagnosen Agorafobi med panikklidelse (F40.01 i ICD-10).
Differensialdiagnostisk kan agorafobi noen ganger være vanskelig å skille klart fra sosial fobi og engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse.

Agorafobi forekommer hyppigere hos kvinner (3,8 %) enn hos menn (1,7 %). Tilstanden debuterer ofte i 20-årsalderen, som er noe senere enn enkeltfobiene og de sosiale fobiene.

Psykologiske behandlingsformer er de foretrukne. Kognitiv adferdsterapi er den formen for psykoterapi som har mest solid forskningsdokumentasjon for effekt. Adferdsterapi brukes mye, der pasienten lærer seg å mestre angsten, og prøver å utsette seg for de angstutløsende situasjonene, ved kognitiv atferdsterapi har man i tillegg endringsfokus på urealistiske og uadaptive tanker knyttet til de fobiske objektene. Noen ganger kan medikamentell behandling være et nyttig supplement til psykoterapi ved agorafobi.

• Angst
• Sosial fobi
• Personlighetsforstyrrelse

• Helsebibliotekets sider om angst