Chen Qimei

Chen Qimei
Født		17. jan. 1878 Huzhou
Død		18. mai 1916 (38 år) Shanghai
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Tokyo Gakugei University
Søsken		Chen Qicai Q116728544
Barn		Chen Shenfu Chen Huifu
Parti		Tongmenghui
Nasjonalitet		Qing-dynastiet (1878–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1916) (avslutningsårsak: død)[1]
Chen Qimei på Commons

Chen Qimei (kinesisk: 陈其美; pinyin: Chén Qíměi, Wade-Giles: Ch'en Ch'i-mei; født 17. januar 1878 i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, drept 18. mai 1916 i den franske konsesjon i Shanghai) var en viktig bakgrunnsfigur bak den kinesiske revolusjon i 1911. Han var også på sin tid det eldste medlem av Chen-familien, en av Kinas fire mest innflytelsesrike familier den gang.

Som sønn av en handelsmann gikk han i lære hos en panteutlåner og arbeidet senere som silkehandler. Hans bror, Chen Qicai, var offiser i hæren, og gjorde det i 1906 mulig for ham, å reise til Japan og begynne å studere ved Tokyos politiakademi.

Der ble han imidlertid raskt med på de politiske aktiviteter blant de kinesiske studenter i byen, og ble med i den revolusjonære bevegelsen Tongmenghui 同盟會 ledet av Sun Yat-sen. Det var Chen Qimei som fikk vennen Chiang Kai-shek med i bevegelsen.

I revolusjonsåret 1911 var Chen i Shanghai, og det var hans telegram av 29. oktober som nådde Chiang Kai-shek i rett tid og fikk ham til å desertere fra den japanske hær og til å vende tilbake til Kina. Mens Chiang organiserte et opprør i Hangzhou, startet Chen den 3. november et angrep med flere hundre opprørere på Shanghais manufakturbyrå. Da ble han tatt til fange av mandsjuene. Men en dag etter klarte hans opprørere å få ham befridd fra fengselet. Etter en maktkamp mot andre revolusjonære grupper i byen gjorde han seg til Shanghais militærguvernør.

Videre spilte Chen en viktig rolle ved det at han fikk i stand kontakter mellom Guomindang og Shanghais underverden, ikke minst med den grønne bande.

I 1916 ble Chen drept i et anslag organisert av Yuan Shikai. Det var Yuans hevn etter at Chen flere ganger hadde forsøkt å organisere en oppstand mot ham. Selve snikmorderen var muligens Zhang Zongchang, en general lojal mot Yuan^[2].

Det universitet som opprinnelig var oppkalt etter ham er blitt del av Fudanuniversitetet og av Zhejianguniversitetet etter den kinesiske borgerkrig.

• Dieter Kuhn: Die Republik China von 1912 bis 1937. Entwurf für eine politische Ereignisgeschichte. 3. überarbeitete und erweiterte Auflage. Ed. Forum, Heidelberg 2007, ISBN 3-927943-25-8, Volltext (PDF-Datei; 5,44 MB).