Valthorn
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Valthorn | |||
|---|---|---|---|
 Valthorn | |||
| Familie | Messingblåseinstrument | ||
| Andre navn | Horn tysk: Waldhorn fransk: Cor d'Harmonie italiensk: Corno spansk: Trompa | ||
| Hornbostel-Sachs klassifisering | 423.232 | ||
| Utvikla | Forhistorisk, i jakt | ||
| Spilleregister | |||
| Range_frenchhorn.png | |||
| Beslektede instrumenter | |||
| Althorn, baryton, mellofon, naturhorn, posthorn, saxhorn, wienerhorn, wagnertuba | |||
Valthorn (etter tysk Waldhorn, «skogshorn»; engelsk french horn, «fransk horn»), ofte bare kalt horn, er et musikkinstrument i messingblåserfamilien som er utviklet fra ventilløse signal- og posthorn. Valthornet har konisk boring, traktformet munnstykke, stort sjallstykke og 3–6 ventiler.
Valthornet har tynne rør i forhold til rørlengden, noe som har gjort at valthornet har fått ord på seg for å være et usedvanlig vanskelig instrument å spille. De fleste horn er 2,7 til 3,7 meter rør som er rullet sammen. Valthornet er oftest stemt i F, og noteres vanligvis i G-nøkkel som transponerende instrument. Det er også ikke uvanlig at hornet er stemt i B, mens det likevel noteres som om det var stemt i F. Dette medfører at noen valthorn bruker andre grep enn resten av messingblåseinstrumentene. Det finnes også såkalte dobbelhorn, som har en ekstra ventil som gjør at man kan skifte grunntone mellom F og B. Ved å føre hånda inn i sjallstykket kan man endre klangfarven til instrumentet, men da dette også medfører endret tonehøyde, er endel horn utstyrt med en egen stoppeventil for å utligne dette.
Valthornet er fast inventar med i symfoniorkester og janitsjarkorps.