Tarjei Vesaas’ debutantpris
| Tarjei Vesaas’ Debutantpris | |||
|---|---|---|---|
 Tarjei Vesaas, prisens navngiver | |||
| Utdeler | Den norske Forfatterforening | ||
| Oppkalt etter | Tarjei Vesaas | ||
| Innstiftet | 1964 | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | forfatterforeningen.no | ||
Tarjei Vesaas’ debutantpris er en norsk litteraturpris som hvert år blir delt ut til årets beste skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Den norske Forfatterforening, og det er foreningens litterære råd som er prisjury. Juryen består av rådets ni medlemmer, som alle er medlemmer av forfatterforeningen, og de velger en prisvinner ut fra en fri og selvstendig vurdering basert på estetiske kriterier.
I henhold til en avtale mellom forfatterforeningen og Den norske Forleggerforening blir all ny norsk skjønnlitteratur sendt til alle medlemmer av det litterære råd. Rådets medlemmer velger derfor årets debutant uten at det foreligger en direkte påmelding til denne prisen.[1][2] Prisen deles vanligvis ut i mars.
Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris dette året.[3]
Liste over prisvinnere
[rediger | rediger kilde]
| År | Forfatter | Verk | Øvrige kandidater |
|---|---|---|---|
| 1964 | Sigmund Jakobsen | Gjennom brend by | |
| 1965 | Jan Erik Vold | Mellom speil og speil | |
| 1966 | Tor Obrestad | Kollisjon (dikt) og Vind (noveller) | |
| 1967 | Johan Fredrik Grøgaard | Dyvekes grav | |
| 1968 | Rolf Sagen | Dørklinker | |
| 1969 | Hans Sande | Strime | |
| 1970 | Joachim Aremk (psevd. for Karl Halvor Teigen) | Tapetdører | |
| 1971 | Eivind Reinertsen | Lukk opp dørene, krigen er over | |
| 1972 | Erling Pedersen | Rottenes konge | |
| 1973 | Steinar Lem | Signaler | |
| 1974 | Karin Mathisen (senere kjent som Karin Fossum) | Kanskje i morgen | |
| 1975 | Ingvar Moe | Løktastolpefrø | |
| 1976 | Lars Saabye Christensen | Historien om Gly | |
| 1977 | Bjarne Rønning | Bjarne Huldasons sjøreise | |
| 1978 | Sissel Solbjørg Bjugn | Den første avisa på Lofotveggen | |
| 1979 | Hans Herbjørnsrud | Vitner | |
| 1980 | Jo Eggen | Ting og tings skygger | |
| 1981 | Frank A. Jenssen | Saltbingen | |
| 1982 | Roy Jacobsen | Fangeliv | |
| 1983 | Kjell Gjerseth | Chakoo | |
| 1984 | Anne Bøe | Silkestein | |
| 1985 | Morten Harry Olsen | For alt vi er verdt | |
| 1986 | Sissel Lie | Tigersmil | |
| 1987 | Aagot Vinterbo-Hohr | Palimpsest | |
| 1988 | Torun Lian | Tre skuespill | |
| 1989 | Anne Grete Hollup | Maria og knivmakeren | |
| 1990 | Stein Versto | Ho blei borte i trappene | |
| 1991 | Sylvelin Vatle | Alle kjenner vel presten? | |
| 1992 | Thure Erik Lund | Tanger | |
| 1993 | Bertrand Besigye | Og du dør så langsomt at du tror du lever | |
| 1994 | Cathrine Grøndahl | Riv ruskende rytmer | |
| 1995 | Harald Rosenløw Eeg Tore Renberg |
Glasskår Sovende floke | |
| 1996 | Steinar Opstad | Tavler og bud | |
| 1997 | Lars Ramslie | Biopsi | |
| 1998 | Trude Marstein | Sterk sult, plutselig kvalme | |
| 1999 | Gunnar Wærness | Kongesplint | |
| 2000 | Mirjam Kristensen | Dagene er gjennomsiktige | |
| 2001 | Carl Frode Tiller | Skråninga | |
| 2002 | Heidi Marie Kriznik | Applaus | |
| 2003 | Sigmund Løvåsen | Nyryddinga | |
| 2004 | Ole Asbjørn Ness | Det er natt | |
| 2005 | Mette Karlsvik | Vindauga i matsalen vender mot fjorden | |
| 2006 | Thomas Marco Blatt | Slik vil jeg måle opp verden | |
| 2007 | Nils Henrik Smith | Manhattan Skyline | |
| 2008 | Lars Petter Sveen | Køyre frå Fræna | |
| 2009 | Eivind Hofstad Evjemo Kjersti Annesdatter Skomsvold |
Vekk meg hvis jeg sovner Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg | |
| 2010 | Helga Flatland | Bli hvis du kan. Reis hvis du må[4] | |
| 2011 | Lina Undrum Mariussen | Finne deg der inne og hente deg ut[5] | |
| 2012 | Peter Franziskus Strassegger | Stasia | |
| 2013 | Gine Cornelia Pedersen | Null | |
| 2014 | Amalie Kasin Lerstang | Europa |
|
| 2015 | Kenneth Moe | Rastløs |
|
| 2016 | Jan Kristoffer Dale | Arbeidsnever |
|
| 2017 | Zeshan Shakar | Tante Ulrikkes vei |
|
| 2018 | Lars Svisdal | Seg til inkjes |
|
| 2019 | Hanna Stoltenberg | Nada |
|
| 2020 | Karoline Brændjord | Jeg vil våkne til verden |
|
| 2021 | Kristin Vego | Se en siste gang på alt vakkert |
|
| 2022 | M. Seppola Simonsen | Hjerteskog – Syđänmettä |
|
| 2023 | Monica Goksøyr | Slemme jenter |
|
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ «Debutpris utdelt». Klassekampen, 26.3.2012. Sitat: «Tarjei Vesaas debutantpris deles hvert år ut av Den norske Forfatterforening. Foreningens Litterære råd er jury, og rådets medlemmer leser seg hvert år gjennom all ny norsk skjønnlitteratur for å finne fram til en vinner.»
- ^ Stein Versto. «Forfattarane og stipenda». Klassekampen, 15.4.2011. Sitat: «Det litterære råd er Forfatterforeningens sakkyndige utval i litterære spørsmål. Det deler ut Tarjei Vesaas debutantpris, tek stilling til medlemskapssøknader, fungerer som stipendkomité for Statens kunstnerstipend, og fordeler i tillegg DnFs eigne stipendmidlar. Den kompetanse medlemmene i Rådet sit inne med i forhold til norsk samtidslitteratur kjem òg til nytte ved at ulike instansar i det litterære rom nyttar oss som jury ved tildelinga av prisar, så som blant anna Bokhandelens forfatterstipend, Tanums kvinnestipend, Rogaland fylkeskommunes stipend og Bjørnsonstipendet.»
- ^ Halldis Moren Vesaas skriver om etableringen av prisen i erindringsboka Båten om dagen (1976): «Så snart Tarjei fekk visst at han skulle få denne prisen, hadde han sagt at han ville gje bort dei pengane. Dei skulle settast av til eit stipendfond, det som seinare fekk namnet Tarjei Vesaas' debutantlegat. Det skulle delast ut kvart år til ein talentfull og ung – helst ikkje over 30 år – debutant. Dette at dei som fekk legatet skulle vere unge, grunngav givaren med at han mintest frå si eiga første skrivetid kor mykje ei oppmuntring kunne ha å seie for ein debuterande ung forfattar. Heile ideen viser òg kor positivt innstilt han var til ungdommen og til alt det leitande og eksperimenterande som no tok til å prege den unge diktinga her til lands». Sitert fra s 218 i samleutgaven av erindringsbøkene, utgitt under tittelen I Midtbøs bakkar (1979 og 1995).
At den andre prisen kom til å tilfalle Jan Erik Vold ble en særlig glede for ekteparet Vesaas (som selv ikke var involvert i juryarbeidet). Sommeren 1964 hadde de hatt Vold som leieboer på «dikterhytta» Juvstøyl. - ^ «Tarjei Vesaas Debutantpris til Helga Flatland». Den norske forfatterforening. 20. mars 2011. Besøkt 24. mars 2020.
- ^ Tarjei Vessas' debutantpris til Lina Undrum Mariussen Arkivert 28. mars 2012 hos Wayback Machine. Den norske forfatterforening (25. mars 2012)
- ^ a b «Tre kandidater til Tarjei Vesaas' debutantpris». Den norske Forfatterforening (DnF). Besøkt 25. februar 2018.
- ^ a b c NRK. «Om dei nominerte til Tarjei Vesaas' debutantpris i 2016». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. februar 2018.
- ^ a b NRK. «En av disse får Tarjei Vesaas' debutantpris 2016». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. februar 2018.
- ^ a b c «Fire nominert til Vesaas-prisen». Den norske Forfatterforening (DnF). Besøkt 25. februar 2018.
- ^ a b c «Her er de nominerte til Vesaas-prisen». Den norske Forfatterforening (DnF). Besøkt 26. mars 2019.
- ^ a b c «Fire kandidater til Tarjei Vesaas' Debutantpris for 2019». Den norske Forfatterforening (DnF). Arkivert fra originalen 16. februar 2020. Besøkt 24. mars 2020.
- ^ a b c d «Fem kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris for 2020». Den norske Forfatterforening (DnF). Besøkt 19. mars 2021.
- ^ «Fem kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris - Den norske Forfatterforening». 8. februar 2022. Besøkt 8. september 2022.
- ^ Tre kandidater til Vesaas-prisen: Tilde Strand Bogen, Maria Horvei og M. Seppola Simonsen; forfatterforeningen.no, 8.2.2023
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tarjei Vesaas Debutantpris Arkivert 5. desember 2014 hos Wayback Machine., forfatterforeningen.no