Biopsi (roman)

Biopsi er en roman av Lars Ramslie, utkommet på Tiden i 1997. Romanen var forfatterens debutbok, og innbrakte han Tarjei Vesaas' debutantpris i 1997.^[1]

Biopsi er en kort roman (150 sider), men den forteller en lang historie; hele det voksne livet til fortellerens far. Romanen er utradisjonell i formen, og består av bruddstykker på fra noen linjer til 3–4 sider, men i noenlunde kronologisk orden.

Romanen kan leses som hovedpersonens tilbakeblikk på farens – og dermed sitt eget – liv. Det er en tragisk historie som stiger ut av minnebrokkene. En gang var faren et stort talent i bokseringen, bejublet og omtalt. Seinere ble det år til sjøs, før ulykken rammer: Han får diagnosen Buergers sykdom. Det begynner i tærne og ender med amputasjon av begge beina og et liv i rullestol i kommunal omsorgsbolig. I en tidlig fase er det fortsatt nok av kamerater å trille ut og drikke øl med, før nedturen begynner. De smertestillende midlene og miksen av foreskrevne preparater følges opp med ulovlige preparater og rusmidler av mange slag. Til slutt blir farens bolig et tilholdssted for rusmiddelavhengige, og et sted der narkotika, tjuvegods og våpen skifter eier midt oppi mannens fysiske forfall.

Sønnens historie er vanskeligere å rekonstruere ut fra bruddstykkene, men vi forstår at han har bodd hos mora, men har vært mye hos faren, som han tydeligvis har vært knytta til med sterke bånd. Som farens lojale og uunnværlige hjelper har han ikke bare måttet være vitne til et grotesk kroppslig forfall, men også til de stadig mer deprimerende og kriminelle omgivelsene. Når han blir sammen med ei jente, tør han ikke ta henne med til farens leilighet, enda hun ber om å få møte han. Ei tid blir uhumskhetene så overveldende at han slutter å komme sjøl, men han gjenopptar snart kontakten. Han er imidlertid ikke til stede den dagen faren blir henta i ambulanse og dør på veg til sjukehuset.

Det eneste som er verdt å ta med seg fra den nedtråkka og tilrakka leiligheten er permene med farens dagbokliknende notater. Her skrev han ned sine tanker om livet – alt på engelsk. Sitater fra disse dagboksnedtegnelsene er fletta inn i sønnens beretning.

Tittelen Biopsi er betegnelsen på en metode som patologer bruker for å ta vevsprøver og granske dem under mikroskop for å finne mulige patologiske avvik, og fortellerens nitide og nådeløse utlevering av farens forfall og sine egne reaksjoner kan sies å være en form for mental biopsi. Beretninga er nesten konsekvent holdt i andre person, der fortellingas du er faren, posthumt.

• Les utgaven fra 1997 hos Nasjonalbiblioteket.