[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Jack Kilby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 3. mai 2024 kl. 05:04 av 12u (diskusjon | bidrag) (Se stilmanual)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Jack Kilby
Født8. november 1923
Jefferson City, Missouri, USA
Død20. juni 2005 (81 år)
Dallas, Texas, USA
BeskjeftigelseOppfinner, universitetslærer, informatiker, fotograf, ingeniør, fysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Illinois i Urbana-Champaign[1]
University of Wisconsin–Milwaukee[1]
University of Wisconsin
Great Bend High School
NasjonalitetUSA
GravlagtSparkman-Hillcrest Memorial Park Cemetery[2]
UtmerkelserIEEE Medal of Honor (1966)
Nobelprisen i fysikk (2000)
ArbeidsstedTexas Instruments
FagfeltFysikk, Elektroteknikk

Nobelprisen i fysikk
2000

Jack St. Clair Kilby (1923–2005) var en amerikansk fysiker og vinner av Nobelprisen i fysikk i år 2000.

Han ble tildelt prisen «for sin del i oppfinningen av den integrerte kretsen» (mikrobrikken). Han ble tildelt halve prissummen, og den andre halvparten tilfalt tyske Herbert Kroemer og russiske Zjores Alfjorov «for utvikling av halvlederheterostrukturer brukt i høyhastighets- og optoelektronikk».

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kilby ble født den 8. november 1923 i Jefferson City i Missouri. Foreldrene var Hubert og Vina Freitag Kilby.[3] De hadde begge Bachelor of Science-grader fra University of Illinois.

Mesteparten av sine tidlige år tilbragte han i Great Bend i Kansas, der han også fullførte High School.

Kilby fikk en bachelor of science fra University of Illinois at Urbana-Champaign hvor han er æresmedlem av Acacia Fraternity, og i 1947 fikk han en grad i elektroteknikk. Han tok videre en master of science i elektroteknikk fra University of Wisconsin i Milwaukee samtidig som han jobbet ved Centralab i Milwaukee.

Forskning og karriere

[rediger | rediger kilde]

Jack Kilby var ansatt ved Texas Instruments siden 1958. Som nyansatt hadde han ennå ikke rett til sommerferie. Han hadde laboratoriet for seg selv, og sine tanker kune tenkes uavbrutt uten andres forstyrrende oppdrag til ham. Dette ga ham tid til å studere tallenes tyranni, som da ble forstått i datadesign som problemet med at nye design hadde flere og flere komponenter som ble stadig vanskeligere å koble til. Han konkluderte med at en løsning var mulig gjennom bruk av halvledere. Den 24. juli 1958 beskrev han for første gang sin idé om å kombinere transistorer, motstander og kondensatorer til en enkelt komponent i sin laboratoriejournal.

Den 12. september 1958 presenterte han det første eksemplet på en fungerende krets på en halvleder. Litt mer enn et stykke germanium med noen ledninger på et stykke glass på størrelse med en binders var alt som var synlig til å begynne med. Da Kilby trykket på en bryter, dukket det opp en endeløs sinusbølgeoscilloskopet. Dette gjorde at de tilstedeværende, hvoriblant sjefen for Texas Instruments, Mark Shepherd, så at problemet var løst. Den 6. februar 1959 ble patent US 3 138 743 arkivert for den første integrerte kretsen.[4] Prototypen ble bevart og er i privat eie.[5][6]

Opprinnelig var ikke integrerte kretser en kommersiell suksess, men i 1966 brukte Kilby dem først i konstruksjonen av lommekalkulatorer. Den tekniske utviklingen som fant sted fra da av mot stadig mindre og kraftigere 'chips' overrasket og gledet selv Kilby.

Han arbeidet ved Texas Instruments fra 1958 til 1970 og fikk deretter permisjon for å fortsette å jobbe som en uavhengig oppfinner. Fra 1978 til 1984 var han professor i elektroteknikk ved Texas A&M University.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Jack S. Kilby, 8 November 1923 · 20 June 2005[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Jack St. Clair Kilby - Kansapedia - Kansas Historical Society». 
  4. ^ Patent: Oppfinner: Jack S. Kilby: Miniaturized electronic circuit, no. 3138743
  5. ^ mak/dpa (20. juni 2014). «IC-Prototyp: Historischer Mikrochip findet keinen Käufer». Spiegel Online. Besøkt 23. juni 2014. 
  6. ^ Meghan Morris (19. juni 2014). «Kilby Microchip Valued as Much as $2 Million Doesn’t Sell» (på engelsk). Bloomberg News. Arkivert fra originalen 9. juli 2014. Besøkt 23. juni 2014.  Ugyldig |dead-url=1 (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]