Husmår
| Husmår | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Martes foina (Erxleben, 1777) | |||
| Populærnavn | |||
| husmår[1] (steinmår) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | rovdyr | ||
| Familie | mårfamilien | ||
| Underfamilie | Martinae | ||
| Slekt | Martes | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skogkanter, bergområder, bebyggelse | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Husmår (Martes foina) er et lite rovdyr i mårfamilien.
Den ligner på slektningen mår, men strupeflekken er nesten hvit, og det brune på buken strekker seg lenger fram og deler nesten strupeflekken. Kroppslengden er 41–49 cm, og halen er 23–26 cm. Beina er kortere, og fotsålene har mindre hår enn hos mår. Steinmåren har forsinket fosterutvikling. Paringen skjer om sommeren, men ungene blir ikke født før i mars–april.
Utbredelsen til husmår og mår overlapper mye, men artene er tilpasset ulike økologiske nisjer. Husmåren er ikke så knyttet til skog og lever helst i skogkanter, bergområder og steinbrudd. Husmår trives i bebyggelse og kan ofte påtreffes på loft og i uthus. Den gjør ofte skade på taktekking, isolasjon og elektriske ledninger i hus og biler. I 2016 ble Large Hadron Collider i Sveits to ganger satt ut av drift på grunn av husmår.[3]
Husmåren er utbredt i Europa og Vest- og Sentral-Asia. Den tåler ikke så mye kulde som mår, og i Europa finnes den nordover til Danmark og Estland. Arten mangler på De britiske øyer, Norge, Finland og nord i Russland. Den finnes på noen av middelhavsøyene, blant annet Korfu, Kreta og Rhodos, men der er den sannsynligvis innført av mennesker for lenge siden.[4]
Husmår har tidligere ikke forekommet på Den skandinaviske halvøy, men i mars 2018 ble den funnet i Skåne. I ettertid er det tatt fotografier som blant annet viser en hunn som har store spener og som derfor må ha diende unger. Arten har sannsynligvis innvandret fra Danmark og etablert en liten populasjon.[5]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 19. september 2023. Besøkt 19. september 2023.
- ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for husmår Martes foina som PH (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»
- ^ R. Hersher (1. februar 2017). «World's Most Destructive Stone Marten Goes On Display In The Netherlands». npr.org. Besøkt 28. februar 2017.
- ^ M. Masseti (1995). «Presence and distribution of the stone marten, Martes foina Erxleben, 1777, on the island of Crete (Greece)». Hystrix. 7 (1–2). ISSN 1825-5272. doi:10.4404/hystrix-7.1-2-4055.
- ^ «Stenmård». Artfakta. Artdatabanken. Besøkt 24. juli 2023.
Litteratur
- A. Bjärvall (1997). «Steinmår». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 181–182. ISBN 82-02-16287-4.
- F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 138. ISBN 82-10-00620-7.
- A.V. Abramov m.fl. (2016). «Martes foina». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T29672A45202514.en.
Galleri
-
Skalle.
-
Skjelett.
Eksterne lenker
- (en) Steinmår i Encyclopedia of Life
- (en) Steinmår i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Steinmår hos Dyntaxa
- (en) Steinmår hos Fauna Europaea
- (en) Steinmår hos Fossilworks
- (en) Steinmår hos ITIS
- (en) Steinmår hos NCBI
- (en) Kategori:Martes foina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Martes foina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Martes foina – detaljert informasjon på Wikispecies
