Blad

Blad, eller løvblad, er et grunnleggende organ hos karplantenes sammen med roten og stengelen.^[1] Bladet har to hovedfunksjoner som er avgjørende for plantens livssyklus. Det utfører fotosyntesen og sørger for gassutveksling.^[1] Fotosyntesen omdanner vanndamp og karbondioksid til oksygen, og foregår i kloroplastene som befinner seg i bladenes palisadevev og svampevev.^[1] Bladene er dekket av et diffusjonstett vokslag som hindrer uttørring, mens spalteåpninger regulerer gassutvekslingen av oksygen, karbondioksid og vanndamp.^[1] Bladenes funksjon er tilpasset plantenes omgivelser og vekstforhold. Planter som trives på grunn jord og i tørre områder har xeromorfe blad som reduserer fordampningen, og lagrer overflødig vann. Eksempler på dette er blader som er dekket av hår, gressartenes smale blader, bartrærnes nåler, sukkulentenes kjøttfylte blad, og kaktusenes pigger.^[1] Andre planter trives godt i skyggefylt områder, og er spesielt tilpasset slike omgivelser. Typisk er tynne blader med et tynt vokslag og en indre bygning som favoriserer fotosyntesen ved å utnytte sollyset best mulig.

Bladet er konstruert for å kunne nyttiggjøre seg av sollyset i fotosyntese og sørge for at karbondioksid, oksygen og vanndamp kan transporteres til og fra plantecellene. Fotosyntesen foregår i thylakoidmembraner i plantecellenes kloroplaster. Overskuddet av fotosyntesens produkter lagres som stivelse, og tjener som reservoarer som kan brytes ned til karbohydrater om natten.^[2] En vanlig plantecelle inneholder mellom 20 og 50 kloroplaster og det kan være opp til 500 000 kloroplaster per mm² i et blad.^[2] Avhengig av plantens vekstforhold og tilpasning til miljøet kan den ha forskjellig oppbygning etter hvilken funksjon det kreves at bladet har.

Bladenes gassutveksling skjer ved diffusjon gjennom små 10 μm lange spalter som kan lukkes og åpnes. Disse spalteåpningene (stoma, stomata) er omgitt av to leppeceller, og ved å regulere deres turgortrykk kan planten henholdsvis åpne og lukke spalteåpningen. Spalteåpningene er hos de fleste arter hovedsakelig plassert på undersida. Dette fordi åpne spalteåpninger gir stort vanntap som øker ved solstråling og vind. Effektene av sol og vind er normalt svakere på undersida av bladene.

Høyblad, blomster, torner, knoppskjell og festetråden hos klatreplanter kan alt sammen regnes som forskjellige former for «blad» og innehar forskjellige funksjoner hos planten.

For å lettere kunne artsbestemme en plante kan det være nyttig å bruke noen grunnleggende ord og uttrykk for å beskrive bladenes form og utseende. Plantemorfologi er et fag hvor man beskrivers planters ytre oppbygning og utseende. Det er en del av biologien. Hvilke ord og uttrykk som brukes i forskjellige oppslagsverk om planter vil gjerne være forenklet eller forklart i verkets forord, eller i innledningen.

Stengelblader er blad som vokser direkte fra stengelen.^[3] Det mønsteret de vokser i kalles bladstilling. De kan vokse spredtstilte, parvis motsatte, kransstilte eller i rosett. Spredtstilte blad betyr at de vokser spredt på stengelen. Parvis motsatte blad vokser i par, ett på hver side av stengelen fra samme punkt. Hvis mer enn to blad vokser i en krans ut fra samme punkt på stengelen kalles de kransstilte. Når alle bladene vokser ut fra roten på samme sted kan det kalles en rosett. Et blad som omslutter og vokser rundt stengelen og knoppen i bladfestet, kalles en slire.

Bladet består av bladskaft og bladplate. Bladplaten kan være ett enkelt blad på et bladskaft eller det kan være sammensatt av flere småblader på et bladskaft. I det sistnevnte tilfellet omtales det som et sammensatt blad. Måten det er sammensatt på kan beskrives som finnet eller koblet. Bladplaten hos et koblet blad er sammensatt av flere småblad som vokser ut fra samme punkt på bladskaftet. Eksempler på koblede blad finnes hos jordbær og kløverslekta. Finnete blad har parvise småblad på bladskaftet. Hos finnete blad er noen ulikefinnete, mens andre er likefinnete. Likefinnete ender i en brodd eller i en slyngtråd, slik som hos gjerdevikke, mens ulikefinnete ender i et småblad, slik som hos ask. Formen på hele bladplaten omtales som bladets omriss.

Formen på enkle blad eller småblad kan være hele, fjærlappet eller håndfliket. Omrisset av bladene kan likevel beskrives nærmere. Hele bladplaten, men også småbladene på et sammensatt blad kan beskrives som linjeformet, sylformet, elliptisk, oval, eggrund, omvendt eggrund, lansettformet, tungeformet, spatelformet, rund, nyreformet eller skjoldformet. Bladets basis, det vil si der bladet møter bladskaftet nederst, kan også beskrives med uttrykk som hjerteformet, tverr, kileformet, rund, skjev, pilformet eller spydformet. Bladets spiss kan omtales som tverr, butt, spiss, broddspiss eller utrandet.

Hvert enkelt blad har også nerver som forsyner bladplaten med næring. Disse nervene kan beskrives med uttrykk som linjenervet, buenervet, fjærnervet eller håndnervet.

De enkelte bladenes kant kan beskrives med uttrykk som hel, bukttannet, rundtannet, sagtannet, dobbelt tannet og lignende uttrykk. Sammen med andre beskrivelser av en plantes stengel, rot og eventuelle blomster er man vanligvis i stand til å fastslå hvilken art som undersøkes.^[4]

• Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 31-68)
• Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 16-25)
• Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. ISBN 8290934203. 
• Berner, Endre (1994). Plantefysiologi. Oslo: Pensumtjeneste. ISBN 8213000412. 

• (en) Leaves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Leaf – galleri av bilder, video eller lyd på Commons