[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Amurleopard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amurleopard
Amurleopard (Philadelphia Zoo)
Nomenklatur
Panthera pardus orientalis
Schlegel, 1857
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlassePattedyr
OverordenLaurasiatheria
OrdenRovpattedyr
UnderordenFeliformia
FamilieKattefamilien
GruppePantherinae
SlektBrølekatter
ArtLeopard
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: temperert skog
Utbredelse: Primorskij kraj, Russland
Amurleopard (Pittsburgh Zoo)

Amurleopard eller orientalsk leopard (Panthera pardus ssp. orientalis) er en sjelden underart[1] av leopard som holder til i Amurdistriktet, lengst øst i Russland. Forskere har anslått at det kun finnes omkring 30 ville individer igjen, hvorav 14-20 (per 2007)[2] voksne individer. Disse finner man på landområdene øst av Amurbukta.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Amurleoparden skiller seg fra de andre leoparder gjennom å være fysisk større og kraftigere. Den har dessuten kraftigere pels og et flekkmønster med større avstand mellom flekkene. Pelsbekledningen varierer i lengde mellom en sommerpels på cirka 2,5 cm og en vinterpels på opp mot 7,5 cm.

Kroppslengden er normalt 95-167 centimeter. Hannen veier typisk 32-48 kg, men kan bli opp mot 60-75 kg tung. Hunnen veier typisk 25-43 kg.

Det er også beskrevet en genetisk variant av amurleopard som kalles sibirsk leopard (P. p. amurensis). Den vitenskapelige betegnelsen, P. p. amurensis, regnes nå som et synonym til P. p. orientalis.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Under 1800-tallet hadde amurleoparden ett utbredningsområde fra Khabarovsk i nord til Beijing i syd. Idag forekommer dette dyret bare i fjellområdene i Primorjeregionen i sydøstre Russland, i det forskerne nå tror den kan være utdødd i Korea og Kina.

Bestanden av amurleopard i Primorje kraj er stabil, etter at denne ble isolert fra to andre populasjoner for omkring 30 år siden. Disse to populasjonene død trolig ut på 1970-tallet, som følge av tap av habitat.[3] Mellom 1970- og 1983 mistet leoparden 80 prosent av habitatet sitt på grunn av avskogning.

I amurleopardens utbredelsesområde har forskere estimert at det også finnes omkring 400 sibirtigere. Studier indikerer imidlertid at økningen i tigerpopulasjonen i det sørvestlige området ikke har hatt negativt påvirkning på leopardbestanden.

I tillegg til de omkring 30 amurleopardene som overlever i vill tilstand finnes det anslagsvis 200 slike leoparder som lever i fangenskap, hvorav fire befinner seg i Københavns Zoo.

Atferd

[rediger | rediger kilde]

Amurleoparden livnærer seg på flere ulike dyr. Det kan sies at dyret er en altmulig-eter som spiser alt fra insekter, som f. eks. biller, og til større hovdyr. Amurleopardens bytte utgjøres mest av små til mellomstore hjortedyr som sikahjort og rådyr. Også villsvin er et vanlig byttedyr for amurleoparden.

Som andre leoparder jakter denne underarten alene. Byttet bæres vanligvis opp i et tre før det blir spist.

Amurleoparder i dyreparker viser bevis for at det er en topp i fødsler sent på våren/forsommeren. Etter en drektighetsperiode på rundt 12 uker, blir ungene født i kull på 1-4, med et gjennomsnittlig kull på drøyt 2. Ungene vil bo hos sin mor i inntil to år før de blir helt uavhengige. Hunner blir kjønnsmodne i en alder av 3-4 år.

I vill tilstand vil en amurleopard leve i 10-15 år, men kan nå 20 år i fangenskap.

Trusselbildet

[rediger | rediger kilde]
Amurleopard (Oregon Zoo)

Nedgangen i bestanden skyldes hovedsakelig ulovlig jakt for pelsens og skjelettets skyld. Ben fra amurleoparden brukes i tradisjonell asiatisk medisin. Dessuten trues underarten av skogsrydding. Amurleopardens viktigste bytte som utgjøres av ville hovdyr har blitt skjøvet til side av tambuskap. Derfor tvinges amurleoparden til å livnære seg på disse, og senere blir den jaget og forfulgt av mennesker. Hele bestanden trues dessuten av innavl ettersom det finnes så få individer. Ungene kan derfor ha feil eller være ufruktbare. Også ungenes dødelighet blir på den måten høy.

Amurleoparden har nå begynt å vise visse rare ting i sin atferd. Bilder har blitt tatt av dyrene med bytter som hunder eller ufrie hjorter. At amurleoparden har startet å bevege seg nærmere mennesker er nytt, og det er også en stor risiko de tar. Mennesker som mister sine husdyr, skyter ofte rovdyrene for å beskytte sine egne dyr. WWF har nå startet å lage planer om hvordan man skal redde disse utrydningstruede dyrene, og har som forslag at man skal dra sammen alle naturreservatene der dyret lever, for å unngå innavl.

I dyreparker finnes det idag 170 amurleoparder som stammer fra ni individer. Dessuten er det ikke sikkert om en av hannene som tilhørte disse ni eksemplarene virkelig var en amurleopard.

IUCN lister underarten som kritisk truet (critically endangered).

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ O. Uphyrkina, D. Miquelle, H. Quigley, C. Driscoll, and S. J. O'Brien. 2001. «Conservation Genetics of the Far Eastern Leopard (Panthera pardus orientalis).» The Journal of Heredity 2002:93(5). Besøkt 7. juni 2009
  2. ^ Jackson, P. & Nowell, K. 2008. Panthera pardus ssp. orientalis. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1. Besøkt 7. juni 2009
  3. ^ O. Uphyrkina, S.J. O’Brien, C. R. Biologies 326 (2003). «Applying molecular genetic tools to the conservation and action plan for the critically endangered Far Eastern leopard (Panthera pardus orientalis).» Académie des sciences. Elsevier SAS. Besøkt 7. juni 209

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amurleopard&oldid=24813595»