tun
- Se også: Tun
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]tun n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder
- På noen gårder får hønsene gå fritt på tunet.
Etymologi
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tun | tunet | tun | tunene | (bokmål/riksmål) |
| tun | tunet | tun | tuna | (bokmål) |
| eit tun | tunet | tun | tuna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]
Dansk
[rediger]Substantiv
[rediger]tun c
Synonymer
[rediger]
Tysk
[rediger]Verb
[rediger]tun (sterkt, tredjeperson entall presens tut, fortid tat, hjelpeverb haben, perfektum partisipp getan)
- gjøre
- Ich habe heute viel zu tun. – Jeg har mye å gjøre i dag.
Beslektede termer
[rediger]
Usbekisk
[rediger]Substantiv
[rediger]tun
Etymologi
[rediger]- Fra urtyrkisk *tün
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | tun | tunlar |
| genitiv | tunning | tunlarning |
| dativ | tunga | tunlarga |
| akkusativ | tunni | tunlarni |
| lokativ | tunda | tunlarda |
| ablativ | tundan | tunlardan |
Uttale
[rediger]- IPA: [tun]