rør

rør n (bokmål/riksmål)

1. en langstrakt struktur med gjennomgående hull, lagd av ett hardt materiale

   Romerske bad fikk vann fra en nærliggende elv eller en akvedukt, som ble varmet opp av dampkjeler og ledet i rør til bassenget.

2. (botanikk) lang, ofte hul stilk, med en viss stivhet
3. del av en fasttelefon bestående av mikrofon og høytaler

   Da telefonen hadde ringt fem ganger, løftet hun endelig av røret og sa «hallo?»

4. (musikk) Del av et musikkinstrument; tynn bred stripe av et materiale som vibrerer for å lage lyd.

• røyr (nynorsk)

Fra norrønt reyrr.^[1]

• (langstrakt struktur) vannrør, kloakkrør, prøverør, reagensrør, luftrør, spiserør
• (botanikk) sukkerrør, bambusrør, takrør
• (del av musikkinstrument) rørblad, flis

• slange, ledning

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
rør	røret	rør	rørene	(bokmål/riksmål)
rør	røret	rør	røra	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

rør n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (utellelig) noe som ikke gir mening; helt uten sammenheng

   Jeg spurte, men fikk bare noe rør til svar.

2. (tellelig) rot, floke

Fra verbet røre, av norrønt hrǿra.^[1]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) rør	røret	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
rør	røret	rør	rørene	(bokmål/riksmål)
rør	røret	rør	røra	(bokmål)
eit rør	røret	rør	røra	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• (som ikke gir mening) sludder, vrøvl, vås, tull, tøys

• fyllerør

rør (riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av røre

rør n

1. rør (langstrakt struktur, del av plante, telefonrør)