disse

disse

1. fleirtal av denne

disse m eller f (bokmål), f (nynorsk)

1. Konstruksjon med ein bevegeleg del som kan svinge fram og tilbake; mest nytta i leik.

   Dei hang ei disse ned frå ein grein i det store eiketreet.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei disse	dissa	disser	dissene	(bokmål/nynorsk)
disse	dissen	disser	dissene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• huske

disse (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å dirre svakt.

   Han skalv så flesket disset.

2. Å gynge att og fram, nytte ei disse (subst.).

   På leikeplassen liker ho best å disse.

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å disse, dissa	dissar	dissa	har dissa	diss, disse, dissa	dissande	dissast	(nynorsk)
å disse	disser	dissa	har dissa	diss	dissende	disses	(bokmål)
å disse	disser	disset	har disset	diss	dissende	disses	(bokmål/riksmål)

• huske

disse (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Uttale seg nedsetjande om nokon eller noko; rakke ned på.

   Ikkje diss dei som ikkje er raske nok.

   Selv om du synes Bergen er en finere by, trenger du ikke disse Oslo!

Frå engelsk dis eller diss, fra disrespect («vanvørde»).

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å disse, dissa	dissar	dissa	har dissa	diss, disse, dissa	dissande	dissast	(nynorsk)
å disse	disser	dissa	har dissa	diss	dissende	disses	(bokmål)
å disse	disser	disset	har disset	diss	dissende	disses	(bokmål/riksmål)

disse

1. disse, påpekande pronomen

disse

1. dugg; ikkje noko

   Ikke en disse. – Ikkje eit dugg.

disse

1. disse, uttale seg nedsetjande om

Frå engelsk dis eller diss, fra disrespect («vanvørde»).