kor
Norsk
Substantiv
kor n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Forening av syngende folk
- jeg har sunget i kor
- I jazz: en viss mengde takter man kan improvisere i (av eng. chorus)
- ett kor varer i tolv takter
- Sangstrofe man synger mellom hvert vers; refreng.
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kor | koret | kor | korene | (bokmål/riksmål) |
| kor | koret | kor | kora | (bokmål) |
| eit kor | koret | kor | kora | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Ungarsk
Substantiv
kor
Usbekisk
Substantiv
kor
Etymologi
Uttale
- IPA: [kɒr]
Grammatikk
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | kor | korlar |
| genitiv | korning | korlarning |
| dativ | korga | korlarga |
| akkusativ | korni | korlarni |
| lokativ | korda | korlarda |
| ablativ | kordan | korlardan |