[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

egne

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Verb

egne eller egne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å være skikket til; passe som.
    Det der kan ikke en gang egne seg til bikkjemat.
  2. Å gi, bruke, henkaste seg til
    Skal du egne dine dager til tøys og fanteri?
    Kommunestyret vedtok å egne kr. 100 000 til det gode formålet.

Andre former

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Lyd (egne (verb)) (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å egne egner egna har egna egn egnende egnes (bokmål)


å egne egner egnet har egnet egn egnende egnes (bokmål/riksmål)


Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Verb

egne (nynorsk)

  1. Sette agn på en fiskekrok.

Andre former

  • agne (bokmål/riksmål)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å egne, egna egnar egna har egna egn, egne, egna egnande egnast (nynorsk)
å egn egner egnde har egnt  , egn (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank


Adjektiv

egne (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av egen
  2. bøyningsform av egen

Referanser