norsk
Norsk
redigerSubstantiv
redigernorsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
- Snakker du norsk?
- Norsken hennes er veldig god.
- skolefag
- Han får gode karakterer i norsk.
Uttale
rediger(Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) norsk | norsken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
redigerSpråk
|
|
Etymologi
redigerDannet av adjektivet norsk (se under).
Beslektede termer
rediger- norsk (adjektiv)
Adjektiv
redigernorsk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
- norsk litteratur
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
norsk | norsk | norsk | norske | norske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk
rediger- på godt norsk
Oversettelser
redigerfra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
Etymologi
redigerAvledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.
Dansk
redigerWikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring |
Adjektiv
redigernorsk
Etymologi
rediger
Substantiv
redigernorsk c
Svensk
redigerAdjektiv
redigernorsk
Etymologi
rediger- Fra gammelsvensk norisker / norsker, sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).