[go: up one dir, main page]

Substantiv

rediger

norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

Uttale

rediger

(Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]

  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) norsk norsken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

rediger

Etymologi

rediger

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termer

rediger
  • norsk (adjektiv)

Adjektiv

rediger

norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk

rediger
  • på godt norsk

Oversettelser

rediger

Etymologi

rediger

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.



Commons  Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

Adjektiv

rediger

norsk

  1. norsk

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


Substantiv

rediger

norsk c

  1. (språk) norsk



Svensk

rediger

Adjektiv

rediger

norsk

  1. norsk

Etymologi

rediger
Fra gammelsvensk norisker / norsker, sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se også

rediger