Svenska Panoptikon

Svenska Panoptikon ble grunnlagt med en tanke om at det ikke bare skulle være et tradisjonelt vokskabinett, men også vise frem historiske og samtidige skikkelser i deres riktige miljøer.

Foran åpningen kontaktet man flere svenske skulptører, blant andre Per Hasselberg, Alfred Nyström og Agnes Kjellberg, og portrettmodelleringen ble ledet av dansken E Ch Christensen. Så langt som mulig forsøkte man å få personen som skulle bli voksfigur, til å sitte modell. Antrekkene forsøkte man også å få mest mulig like originalen ved å bruke samme skredder som hadde sydd klærne til den portretterte.

Lundholms möbelsnickeri i Stockholm ble flittig benyttet i arbeidet med møblene, og for å skape miljø til scenen med kongefamilien, lagde man en nøyaktig kopi av drottningens rom på slottet. Ellers brukte man sceneteknikk fra teateret for å male kulisser – utført av Carl Grabow. Detaljer ble produsert i pappmasjé og ved hjelp av tekstiler. Også belysningen og voksfigurenes innbyrdes plassering skapte dramatikk i scenene.

Svenska Panoptikon omfattet tre etasjer og en kjeller i huset i Kungsträdgårdsgatan ved Kungsträdgården. Da vokskabinettet åpnet i 1889, bestod det av i alt 12 scener med totalt ca. 70 figurer. Mange av disse scenene forble uforandret frem til Svenska Panoptikon ble stengt i 1924, andre ble forandret i takt med årene. For eksempel overtok Gustaf V farens plass da han døde. Man sørget også for at figurene som forestilte levende personer, ble eldre i takt med originalen, og at klærne fulgte gjeldende mote. Mange av scenene kretset omkring europeiske kongehus, og et annet populært tema var oppdagelsesreiser.

Overintentdanten og kunstneren Fritz von Dardel besøkte Panoptikon i 1889 og gav følgende skildring av inntrykket:

 Jag besökte det nyss öppnade Svenska panoptikon, där en samling kända personer, mest inom teatervärlden och från Lagergrens kafé, utförts i vax. Några grupper av allmännare intresse visas även, såsom kungl. familjens medlemmar (damerna oigenkännliga), gamle kejsarens och kejsar Fredriks dödsbäddar, Kongofararnas tält osv. Det hela är medelmåttigt, Boulanger och Carnot dåliga. 

Fritz von Dardel

Flere av de store vokskabinettene i Europa la ned sin virksomhet i årene etter første verdenskrig. Det var dyrt å fremstille voksfigurer, og publikum fant andre fornøyelser. Svenska Panoptikon ble stengt 9. mars 1924, og 18. mars samme år ble det holdt en stor auksjon i vokskabinettets lokaler der figurer med kostymer ble solgt. Dyrest ble ingeniør Andrée, som gikk for 100 kroner, men ellers kunne man få en voksfigur for noen få kroner. Flere kongeligheter kom høyt i pris, selv om det mest var figurenes originalantrekk som var ettertraktet. Noen av figurene havnet senere i ulike vindusutstillinger i butikker og kafeer i Stockholm.

Følgende scener inngikk i vokskabinettet ved åpningen i 1889 (ifølge Svenska Panoptikons katalog for dette året) – figurene i de respektive scenene står oppført i parentes:

• Gustaf III i Sergels atelier (fru Schröderheim, Gustaf III, Bellman, Sergel)
• Stanley og løytnant P. Möller ved Kongo-elven (løytnant P Möller, Stanley, en zanzibarit, en bakongo-man) – Stanley og Möller legger planen for en tiltenkt ekspedisjon til elven Niadi
• Kongefamilien (kong Oscar II, prinsesse Eugénie, dronning Sofia, prins Carl, prins Bernadotte, prins Eugen, prinsesse Bernadotte, H. K. H. Kronprinsen, kronprinsessen, enkehertuginnen av Dalarne, kammertjener og hofflakei) – scenen forestiller kaffedrikking etter middagen
• Keiser Wilhelm I på sin dødsseng (keiser Wilhelm I, Otto von Bismarck, keiser Wilhelm II)
• «Lerne zu leiden ohne zu klagen!» (Keiser Fredrik III på sykesengen, keiserinne Victoria Adelaide) – keiseren lider etter et smertefullt kvelningsanfall, men klager ikke.
• Fridtjof Nansen på skiferden over Grønlands innlandsis
• Sangere og skuespillere ved Kongl. Stora Operan og Dramatiska Teatern (frøken Selma Ek, frøken Anna Klemming, fru Ellen Hartman, direktør Gustaf Fredriksson, herr Svante Hedin, hoffkapellmester Conrad Nordqvist, fru Dina Edling, direktør Anders Willman) – scenen er operaens sangfoajé
• Lagerlunden (riksantikvaren Hildebrand, bibliotekaren Wieselgren, professor Key, maleren Nils Forsberg, bankfullmektig Liss Olof Larsson, operasanger Pelle Jansson) – Lagerlunden var en kafé ved den gamle operakafeen
• Nordenskjöld og Palander i Vegas kahytt (friherre Nordenskjöld, kaptein Palander)
• Samling av dødsmasker (Carl Maria von Weber, Mendelssohn, Fredrik den Store, Napoleon I, Goethe, Maria Stuart, Schiller, Dante Alighieri, Cavour, Canova, Cromwell, Mirabeau, dronning Lovisa av Preussen, Machiavelli, Tasso, general Porter)
• Tippu Tip-gruppen (Tippu-Tip, løytnant Wester, løytnant Gleerup) – den mektige araberen Tippu besøker de svenske løytnantene i Kongo-stasjonen ved Stanley-fallene.
• Likplyndring (to forbrytere og et lik i en kiste)

Andre figurer som var utplassert i vokskabinettet:

• Professor Viktor Rydberg
• Frankrikes president Carnot
• General Boulanger

• Svenska panoptikon av Hans Lepp i Sankt Eriks årsbok 1978 (Samfundet S:t Erik, Stockholm 1977), side 165-180
• ”Entrébiljett till en skandal” av Gunnar Broberg ur Tvärsnitt, nr 1-2 1991, side 118-125
• Living pictures, missing persons – mannequins, museums and modernity av Mark B. Sandberg (Princeton University Press, New Jersey 2003)
• Svenska Panoptikons katalog (Stockholm 1889)

• Rikt illustrert guide (1903) til Svenska Panoptikon på Stockholmskällan