Sofie av Norge og Sverige
Sofie av Norge og Sverige (Sophie av Nassau) (Sophia) (født 9. juli 1836, død 30. desember 1913), var dronning av Norge og Sverige. Hun var datter av hertug Vilhelm I av Nassau og prinsesse Pauline av Württemberg i hertugdømmet Nassau. Sofia giftet seg med den fremtidige kongen Oscar II 6. juni 1857 på slottet i Wiesbaden-Biebrich. I Sverige brukte hun navneformen Sophia, i Norge Sophie.
| Sofie av Norge og Sverige Dronning | |||
|---|---|---|---|
 Portrettmaleriet «Drottning Sophia» av Anders Zorn. | |||
| Født | Sophia Wilhelmine Marianne Henriette von Nassau 9. juli 1836 Wiesbaden-Biebrich | ||
| Død | 30. desember 1913 (77 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Oscar II | ||
| Far | Vilhelm I av Nassau | ||
| Mor | Pauline av Württemberg | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Prinsesse Marie av Nassau
Helene av Nassau Therese Wilhelmine Friederike Isabelle Charlotte von Nassau-Weilburg Adolf av Luxembourg Prins Moritz Wilhelm av Nassau-Weilburg Prins Nikolaus Wilhelm av Nassau | ||
| Barn | Gustav V, Oscar, Carl og Prins Eugen | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Nassau | ||
| Gravlagt | Riddarholmskyrkan[1] | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen[2] Maria Luisa-ordenen | ||
| Annet navn | Sophie av Nassau | ||
| Fyrstehus | Huset Nassau-Weilburg og Huset Bernadotte | ||
| Signatur | |||
 | |||
Sofie var liberal og hadde en modererende innflytelse på sin mann, blant annet ved krisesituasjonene i unionen mellom Sverige og Norge. Hun var sterkt skeptisk til den tyske keiser Vilhelm II, som hun anså som militaristisk. Dronning Sofie tilbrakte sine sommerferier i perioden 1892–1904 i Norge, på gården Skinnarbøl ved Kongsvinger. Som norgesvenn bidro hun til at det ikke ble krig mellom Sverige og Norge ved unionsoppløsningen i 1905.
I Oslo er Sofies gate og Sofies plass oppkalt etter henne.
Drotningens skyddshem
redigerSofia opprettet som hertuginne i 1860 «hemmet för frigifna kvinnor» i Stockholm. Det var en institusjon som skulle hjelpe kvinner som hadde vært dømt og fengslet.[3]. Hjemmet ble flyttet flere ganger og skiftet etterhvert navn til Drotningens skyddshem.
Sophiahemmet
redigerSofia hadde lest og var beveget av Florence Nightingales tekster. I 1881 ble Sofia syk ved et besøk i England og fikk personlig bli kjent med sykehus der. I Sverige måtte hun lete etter en lege som ville støtte henne i å utdanne og trene unge kvinner til sykepleiere. Hun fant den kjente legen John Berg og det hele startet med en gruppe på Sabbatsbergs sykehus nyttårsaften 1884.[4] Den egentlige starten på utdanningen av sykepleiere i Sverige startet med Röda korsets sjuksköterskeskola i 1867. I Norge grunnla Cathinka Guldberg sykepleierutdannelsen i 1868.
1889 åpnet en kombinert skole og sykehus. Mottoet «Allt till Guds ära» som det sto det over inngangen, sier noe om den høye moralen som var krav. Sofiahemmet var den første sykepleierutdanningen, og den ble mønsterutdanning for sykepleiere i Sverige. Sofia fulgte nøye med på Sofiahemmet hele livet.
Sophies Minde
rediger1. februar 1892 startet søstrene Agnes og Nanna Fleischer en skole for vanføre i Kongens gate. Neste år bevilget stortinget kr 960 til «Fripladser for udenbys fattige», og det ble opprettet et fond gjennom «Foreningen til understøttelse af trængende vanføre»[5][6] Skolen lærte håndverksfag, alminnelige skolefag og hadde et internat. Hensikten med skolen var at vanføre skulle ha mulighet til å besørge seg selv. Skolen skiftet straks karakter fra å være en skole til å være et hjem med skole. Etter en salgsutstilling i 1894 økte bevilgningen fra stortinget og skolens popularitet.
Fra 1872 til 1897 var det 25 år med Sofie og Oscar på tronen. Det ble samlet inn penger i anledning jubileet. I 1896 besøkte Oscar II en utstillingen av skolens arbeid. Det kom så i 1897 en beskjed om at det var opprettet et fond med kr 300.000 som skulle utelukkende gå til det beste for vanføre i Norge. Fondet økte med kr 100.000 etter Dr. A. Willes død.
12. desember 1900 ble grunnstenen lagt. 8. september 1902 åpnet Kong Oscar II Sophies Minde i Skådalen. Først hadde skolen 25 elever. I løpet av det første året økte elevtallet med 31.
Døveskolen overtok Sophies Minde i 1935,[7] men bygningen ble senere revet og lå der Skådalen kompetansesenter i dag ligger. I 1927 åpnet en sentral anstalt og de første elevene flyttet fra Skådalen til Trondheimsveien. Kronprinsesse Märthas Institutt og Kysthospitalet ble tilknyttet i 1965
I 1994 ble driften overtatt av Rikshospitalet. I 2003 ble Sophies Minde Ortopedi AS opprettet og eid av Rikshospitalet. Det flyttet inn i lokaler på gamle Aker sykehus i Trondheimsveien 235.
Sophies Minde har avdelinger[8][9]
- OUS, Aker
- OUS, Rikshospitalet
- OUS, Ullevål
- Hamar
- Drammen
Barn
rediger- Gustav V, 1858–1950
- Oscar, 1859–1953
- Carl, 1861–1951
- Prins Eugen, 1865–1947
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 463, besøkt 21. februar 2019, «Kista för drottning Sofia, d. 1913»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt kvinnobiografiskt lexikon, Svensk kvinnebiografisk leksikon ID Sofiadrottning, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «På Sextioårsdagen» (PDF). Idun. 1896. Besøkt 7. mars 2016.
- ^ «Biografi» (HTML). Riksarkivet. Besøkt 7. mars 2016.
- ^ «Sophies Minde». Riksarkivet. Arkivert fra originalen (HTML) 8. mars 2016. Besøkt 7. mars 2016.
- ^ «Vanførebehandlingen» (HTML). 1915–1930. Besøkt 7. mars 2016.
- ^ «Christiania Døvstumme-Institut (Skådalen)». Norsk Døvemuseum. Arkivert fra originalen (HTML) 8. mars 2016. Besøkt 7. mars 2016.
- ^ «Ortopediske verksted» (HTML). Oslo universitetssykehus HF. Besøkt 7. mars 2016.[død lenke]
- ^ «Historie». Sophies Minde Ortopedi AS. Arkivert fra originalen (HTML) 8. mars 2016. Besøkt 7. mars 2016.
Litteratur
rediger- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 152–157. ISBN 82-10034-58-8.