Ålgårdbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 32:
==Trasé==
Ålgårdsbanen er 12,24 km lang og går mellom Ganddal og Ålgård i [[Rogaland]].<ref name=a227>[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 227]]</ref> Hele banen ble bygget med en maksimal gradient på 1,5 prosent og minimum kurveradius på 180 meter.<ref name=t12>[[#Thime1999|Thime (1999) s. 12]]</ref>Den forgrener seg fra Sørlandsbanen (tidligere Jærenbanen) nord for [[Ganddal stasjon]], 18 km sør for Stavanger. Da banen åpnet lå Ganddal stasjon sør for Stokkelandselven, men den ble flyttet lenger nord i 1935 for å forenkle driften.<ref name=t23>[[#Thime1999|Thime (1999) s. 23]]</ref> Banen fortsetter over Stokkelandsevlen på en 7,5 meter lang bro, og følger bekken til den når Foss-Eikeland, 3,43 km fra Ganddal.<ref name=t12 /> Foss-Eikeland hadde en 91 meter langt [[krysningsspor]] og en
Etter Foss-Eikeland fortsetter banen over [[Figgjo (elv)|Figgjoelva]] på en 30 meter lang [[fagverksbro]]. Den passerer Bråstein stasjon og fortsetter opp en 1,5 prosent brat stigning til Figgjo stasjon.<ref name=t12 /> Den hadde et 69 meter langt krysningsspor og en en 66 meter lang plattform, og en 97 m² stor enetasjes stasjonsbygning i tre.<ref>[[#Thime1999|Thime (1999) s. 62]]</ref> Ålgård stasjon var banens største, med to spor og en 120 meter lang plattform, en 12,3 meter lang [[svingskive]] og et 66 m² stort depot. Stasjonen ble bygget i tre med to etasjer, og inkluderte en leilighet for stasjonsmesteren.<ref>[[#Thime1999|Thime (1999) s. 76]]</ref>
Ålgårdbanen er sammen med [[Namsosbanen]], de eneste jernbanestrekningene i Norge som helhetlig har brukt [[Neoklassisk arkitektur]].<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997) s. 89]]</ref> Alle de opprinnelige stasjonsbygningene ble tegnet av R. Werenskiold, som brukte en forenklet tretolkning av 1920-tallets nyklassisisme.<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997) s. 139]]</ref>Stasjonsbygningene på Figgjo og Ålgård er bevart av [[Direktoratet] for kulturminner]].<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997) s. 140]]</ref> Banen fikk etter hvert flere stopp, og i 1955 ble opprettet stopp på Holane, Vagle, Foss-Eikeland, Kalberg, Bråstein, Figgjo Fajanse, Figgjo, Figgjo fabrikker og Ålgård.
Fra og med 1994 har banen ligget intakt og operativ fra Ganddal til Foss-Eigeland og sementfabrikken der. Her er det sveiset inn et kranspor over linjen. Fra Foss-Eigeland til Figgjo er banen intakt. På Figgjo har det blitt revet en en bru, og det er ikke mulig å kjøre tog videre. Bortsett fra en del [[planovergang]]er hvor sporene er asfaltert, forblir banen intakt til Ålgård. Ved Ålgård Stasjon er sporene fjernet, men stasjonsbygning og depotet står igjen. Stasjonen på Foss-Eigeland er omgjort til kirke, mens stasjonen på Figgjo var overtatt av en grossist.<ref>[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 231]]</ref> Banen er offisielt stengt, men har ikke blitt lagt ned. [[Bane NOR]] eier fortsatt banen.
==Historie==
Rad 112 ⟶ 118:
== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=284–285 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=287}}
* {{Kilde bok | ref= Thime1999 | forfatter=
* {{Kilde bok| ref=Aspenberg1994 | forfatter = Aspenberg, Nils Carl | utgivelsesår = 1994 |forfatter-lenke=Nils Carl Aspenberg | tittel = Glemte spor: boken om sidebanenes tragiske liv | forlag = Baneforlaget | utgivelsessted = Oslo |isbn=82-91448-00-0}}
* {{ Kilde bok | ref=Hartmann1997 | forfatter = Hartmann, Eivind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Neste stasjon | isbn = 8205252947 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033 | side = }}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Rune Gjertsen | redaktør= | utgivelsesår= 1986 | tittel= Gjenåpning av Ålgårdsbanen for persontrafikk | bind= | utgave= | utgivelsessted=Stavanger | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar=Kandidatoppgåve Rogaland distriktshøgskule | url=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1983 | artikkel= | tittel= Bygningsregistrering: Stavanger distrikt | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=221–244, 315–336 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/157222}}
| |||