Zhu Youlang

Zhu Youlangs mor var konkubinen Ma, og faren var Zhu Changying (朱常瀛), som var Wanli-keiserens syvende sønn.

I 1627 ble Zhu Changying gjort til fyrste av Gui, og hele familien flyttet til Hengyang, sør i Huguang-provinsen. Youlang fikk tittelen fyrsten av Yongming i 1636, og bodde i Hengyang helt til byen ble overtatt av en opprørshær i 1643. Familien dro da sørvestover mot Guangxi. I noen måneder var Zhu Youlang adskilt fra sine foreldre og holdt som fange av opprørere i Taozhou. Men han klarte å flykte, og ble gjenforent med familien sommeren 1644 i Wuzhou. Youlangs far døde kort tid etter, påfulgt av Youlangs eldre bror Zhu Youai i 1646.

Etter at Beijing var falt til mandsjuene i 1644, gjorde en rekke Ming-prinser krav på Ming-tronen. De gjorde sitt beste for å stå i mot det nyopprettede Qing-dynastiet og dets kinesiske allierte. Etter Hongguang-keiserens død kom Zhu Youlang, som den eldste overlevende mann i fyrstelinjen Gui, den første i suksesjonsrekken til Ming-keiserverdigheten. Youlangs honorærmor, fru Wang, forsøkte å innvende at prinsen var for ung, uerfaren og var til å påta seg et slikt ansvar. Ettersom Ming-arvefølgen var slikt et presserende anliggende, gikk Zhu Youlang med på å ta på seg oppgaven som regent.

Den 12. desember 1646 ble imidlertid mingprinsen Zhu Yuyue intronisert i Guangzhou som Shaowu-keiseren. Straks sørget da den 23-årige Zhu Youlangs støttespillere for å innsette ham isteden, i Zhaoqingvi Guangdong-provinsen den 24. desember. Han fikk herskernavnet Yongli (永曆)

Det brøt raskt ut konflikt mellom Yongli- og Shaowu-styrkene. Men da Guangzhou plutselig ble inntatt av Qing-styrker den 20. januar 1647 og Shaowu-keiseren ble henrettet, så Zhu Youlang og hans hoff seg nødt til å legge ut på den lange veien til Guangxi og det sørlige Huguang.

Lykken vende seg dramatisk i Ming-styrkenes favør i 1648, og Yongli-hoffet kunne da vende tilbake til Zhaoqing. På denne tiden konverterte keiserens hustru til katolisismen og tok dåpsnavnet Helena, og også mange andre av hans familie og hoff ble døpt av de to jesuittene som virket ved hoffet. Navnet Helena var helt klart en helspilling til den hellige Helena, keiser Konstantins mor, så her lå også et håp hos misjonærene til grunn for navnevalget. En av keisersønnene fikk dåpsnavnet Konstantin.

Men selv om Guangzhou også syntes å stå kristendommen nær – ellers ville det jo aldri hans nærmeste ha konvertert – ble han vissnok ikke døpt selv.

Keiseren hadde håp om å ville bevege Vestens katolske majesteter til å komme Ming-Kina til unnsetning. Han sendte også, forgjeves, brev med bønn om hjelp til en rekke europeiske fyrster. Brevene ble overbragt fyrstene av den polske jesuitten Michał Piotr Boym.

Men det neste Qing-felttoget mot Guangdong, ledet av Shang Kexi og Geng Jimao, tvang dem vestover nok en gang. Zhu Youlang kom seg gjennom Guangxi og Guizhou til Yunnan. Til og med etter Kunmings fall i 1659 for de seierrike Qing-styrkene fortsatte han sin motstand.

Zhu og hans menn flyktet inn i Myanmar for å søke vern i Ava, men ble behandlet som fanger av myanmarkongen Pyé Min. Zhus væpnede tilhengere krysset da grensen for å komme til unnsetning. De herjet stygt i det øvre Myanmar. General Wu Sangui, da fortsatt lojal mot Qing-herskerne, invaderte Myanmar i 1662 med en stor hær, og krevde Zhus kapitulasjon. Etter noe nølen bestemte kong Pyé seg for å utlevere Zhu. Zhu Youlang ble ført av Wu Sanguis styrker tilbake til Kunming, der han ble henrettet den 16. mai 1662. (Andre kilder angir 25. mai.)

• Hummel, Arthur William (1970), Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912), 1, Ch'eng Wen Publishing Co., ss. 193–200, http://books.google.com/books?ei=-q5jS8TmK53uNLicjI8O , article "Chu Yu-lang". See also "Chu Chang-ying", p. 176, and "Chu Yu-yue"

• Kircher, Athansius (1667), China monumentis: qua sacris quà profanis, …, Vienna, http://books.google.com/books?id=-VKNZ4SAXqYC 

• Lach, Donald F.; Van Kley, Edwin J. (1993), Asia in the Making of Europe, Volume III, "A Century of Advance"; Book One, "Trade, Missions, Literature", Chicago: University of Chicago Press, ISBN 0-226-46753-8 .

• Struve, Lynn A. (1986), «The bitter end: Notes on the demise of the Yongli Emperor», Ming Studies 21: 62–76, ISSN 0147-037X 

• Struve, Lynn A. (1988), «Southern Ming», i: Mote, Frederick W.; Twitchett, Denis, The Cambridge history of China: The Ming dynasty, 1368-1644, Part 1, Volume 7 of The Cambridge History of China, Cambridge University Press, ss. 641 sq., ISBN 0-521-24332-7, http://books.google.com/books?id=tyhT9SZRLS8C&pg=PA641 

• Struve, Lynn A. (translator and editor) (1993), Voices from the Ming-Qing Cataclysm: China in Tigers' Jaws, Yale University Press, ISBN 0-300-07553-7 
• Wakeman, Frederic E. (1985), The great enterprise: the Manchu reconstruction of imperial order in seventeenth-century China, 1, University of California Press, ISBN 0-520-04804-0, http://books.google.com/books?id=8nXLwSG2O8AC