z/OS
z/OS («zero downtime Operating System») er et proprietært 64-biter operativsystem som blir utviklet av IBM. z/OS er ikke portabelt, men er spesialsydd og optimalisert for datamaskinarkitekturen IBM z/Architecture. Dette er en 64-biter CISC-arkitektur som brukes i IBM stormaskiner. Arkitekturen kjennetegnes ved høy tilgjengelighet – av IBM betegnet som «zero downtime» (null tid nede), noe som vitner om stabilitet og pålitelighet. z/OS har en monolittisk operativsystemkjerne liksom i de fleste tradisjonelle operativsystemer.
| Z/OS | |||
|---|---|---|---|
 IBM 2094 System z9 | |||
| Utvikler(e) | IBM | ||
| Nyeste versjon | 3.1 (29. september 2023)[1] | ||
| Plattform | z/Architecture | ||
| Skrevet i | PL/X | ||
| Nettsted | http://www-03.ibm.com/systems/z/os/zos/index.html | ||
| Forgjenger | OS/390 | ||
z/OS ble kunngjort av IBM den 3. oktober 2000, og ble formelt lansert den 30. mars 2001. Siste versjon er 3.1 (V3R1), og ble lansert den 29. september 2023.
OS/360-familien
redigerOperativsystemer for IBM stormaskiner ble innledet med OS/360 (1965), og ble etterfulgt av MVS (1974) og OS/390 (1995). Disse ble brukt på 32-biter stormaskinene IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390. z/OS er laget for en 64-biter arkitektur, men er kompatibel med programvare for OS/360, MVS og OS/390. Liksom OS/390, kombinerer z/OS en rekke tidligere separate programvareprodukter, og noen av dem er fortsatt valgfrie. z/OS har bevart mye av funksjonaliteten fra 1965 og fremover, og tilbyr i dag attributtene til et moderne operativsystem.
Tidsdeling
redigerz/OS er et tidsdelt operativsystem, men er ikke en avart av UNIX og er heller ikke et Unix-lignende operativsystem liksom Linux, FreeBSD og flere. I UNIX har tidsdeling vært innbakt fra starten, mens z/OS tilhører en familie operativsystemer hvor dette opprinnelig ble tilbudt som en valgmulighet (Time Sharing Option). Siden 1986 har IBM også brukt UNIX-avarten AIX på sine stormaskiner; men dette er et annet operativsystem enn z/OS og dets forgjengere.[a]
POSIX-kompatibelt
redigerEt kompatibiltetslag for UNIX (UNIX System Services),[2] gjør det likevel mulig for z/OS å kjøre UNIX-applikasjoner som følger Single UNIX Specification. Dette kompatibilitetslaget tilbyr også et programmeringsgrensesnitt (API) for samme spesifikasjon. Open Group har sertifisert z/OS som et UNIX-kompatibelt operativsystem som følger standarden XPG4 UNIX 95 (men ikke forgjengeren UNIX 93, og heller ikke etterfølgerne UNIX 98, UNIX 03 og UNIX V7). UNIX-kompatibiliteten gjør at z/OS kan kjøre en lang rekke programvare, både kommersiell og med fri og åpen kildekode. Filsystemene til z/OS – Hierarchical File System (HFS) som ble innført for MVS i 1993, såvel som zFS som ble introdusert for OS/390 i 1995, har en hierarkisk UNIX/Linux-lignende stil. Begge filsystemene er POSIX-kompatible.
Versjonshistorikk
redigerIBM oppgir følgende versjonshistorikk til z/OS:[3]
| Versjon | Kunngjort | Lansert | Støttet inntil | Ordrenr. |
|---|---|---|---|---|
| z/OS V1R1 (Version 1, Release 1) |
3. oktober 2000 200-352 |
30. mars 2001 | 31. mars 2004 | 5694-A01 |
| z/OS V1R2 (Version 1, Release 2) |
11. september 2001 201-248 |
26. oktober 2001 | 31. oktober 2004 | |
| z/OS V1R3 (Version 1, Release 3) |
19. februar 2002 202-031 |
29. mars 2002 | 31. mars 2005 | |
| z/OS V1R4 (Version 1, Release 4) |
13. august 2002 202-190 |
27. september 2002 | 31. mars 2007 | |
| z/OS V1R5 (Version 1, Release 5) |
10. februar 2004 204-017 |
26. mars 2004 | 31. mars 2007 | |
| z/OS V1R6 (Version 1, Release 6) |
10. august 2004 204-180 |
24. september 2004 | 30. september 2007 | |
| z/OS V1R7 (Version 1, Release 7) |
27. juli 2005 205-167 |
30. september 2005 | 20. september 2008 | |
| z/OS V1R8 (Version 1, Release 8) |
8. august 2006 206-190 |
29. september 2006 | 30. september 2009 | |
| z/OS V1R9 (Version 1, Release 9) |
8. august 2007 207-175 |
28. september 2007 | 30. september 2010 | |
| z/OS V1R10 (Version 1, Release 10) |
5. august 2008 208-186 |
26. september 2008 | 30. september 2011 | |
| z/OS V1R11 (Version 1, Release 11) |
18. august 2009 209-242 |
25. september 2009 | 30. september 2012 | |
| z/OS V1R12 (Version 1, Release 12) |
22. juli 2010 210-235 |
24. september 2010 | 30. september 2014 | |
| z/OS V1R13 (Version 1, Release 13) |
12. juli 2011 211-252 |
30. september 2011 | 30. september 2016 | |
| z/OS V2R1 (Version 2, Release 1) |
23. juli 2013 213-292 |
20. september 2013 | 30. september 2019 | 5650-ZOS |
| z/OS V2R2 (Version 2, Release 2) |
28. juli 2015 215-267 |
30. september 2015 | 30. september 2021 | |
| z/OS V2R3 (Version 2, Release 3) |
21. februar 2017[4] 217-085 |
29. september 2017 | 30. september 2022 | |
| z/OS V2R4 (Version 2, Release 4) |
26. februar 2019[5] LP19-0013 |
30. september 2019 | 30. september 2024 | |
| z/OS V2R5 (Version 2, Release 5) |
27. juni 2021 221-260 |
30. september 2021 | ||
| z/OS V3R1 (Version 3, Release 1) |
28. september 2023 223-012 |
29. september 2023 | 5655-ZOS | |
| z/OS V3R2 (Version 3, Release 2) |
Noter
rediger- ^ I årene 2008–2010 fantes OpenSolaris for System z; dette var en avart av operativsystemet Solaris for z/Architecture. Linux on System z er en fellesbetegnelse på Linuxdistribusjoner som er uten historisk tilknytning til z/OS. De omfatter primært Red Hat Enterprise Linux, SUSE Linux Enterprise Server og Ubuntu, men også Debian, Fedora, CentOS, Slackware og Gentoo. Siden 9. juli 2019 blir Red Hat Enterprise Linux og Fedora utviklet av IBM.
Referanser
rediger- ^ https://www.ibm.com/support/pages/zos310; besøksdato: 25. august 2024.
- ^ OMVS, billlalonde.tripod.com, besøkt 28. mai 2017
- ^ IBM: z/OS, z/OS.e, and OS/390 marketing and service announce, availability, and withdrawal dates, ibm.com, besøkt 30. mai 2017
- ^ Preview: IBM z/OS Version 2 Release 3 - Engine for digital transformation, IBM United States Software Announcement 217-085, 21. februar 2017
- ^ Preview: IBM z/OS Version 2 Release 4, IBM Latin America Software Announcement LP19-0013, 26. februar 2019
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- IBM: Shop zSeries (ShopZ)
- IBM: z/OS Internet Library
- IBM Systems Mainframe Magazine Arkivert 6. februar 2015 hos Wayback Machine.