Yesterday
«Yesterday» er en sang komponert av Paul McCartney, opprinnelig spilt inn av The Beatles.
| «Yesterday» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||
| Album | Help! | |||||
| B-side | «Act Naturally» | |||||
| Format | 7" | |||||
| Artist, band | The Beatles | |||||
| Utgitt | 13. september 1965 (USA) oktober 1965 (Norge) | |||||
| Innspilt | Abbey Road Studios 14. juni 1965 | |||||
| Sjanger | Barokkpop | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Parlophone | |||||
| Komponist(er) | John Lennon, Paul McCartney | |||||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | |||||
| Produsent(er) | George Martin | |||||
| Utgiver(e) | Northern Songs | |||||
| Plassering(er) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Sangen ble første gang utgitt i Storbritannia 6. august 1965 på albumet Help!, og den er fortsatt populær. Ifølge Guinness rekordbok fra 2009 er det spilt inn mer enn 2200 coverversjoner av sangen og er en av de mest covrede popsangene[2] (trolig forbigått av George Gershwins «Summertime»[3]). Ifølge Newsweek (2021) er «Yesterday» mest covret, foran «Eleanor Rigby» også av The Beatles.[4]
«Yesterday» ble først utgitt som en singel i USA, og ikke i Storbritannia. Den toppet den amerikanske Billboard-listen i 1965 og kom ikke på den britiske topp 10-listen før tre måneder etter utgivelsen av Help! – da i en coverversjon av Matt Monro.
«Yesterday» er en melankolsk ballade spilt inn med akustisk gitar. Sangen handler om et samlivsbrudd. Dette var den første offisielle innspillingen av The Beatles hvor bare ett av bandmedlemmene spilte. Paul McCartney ble kun akkompagnert av en strykekvartett. Det endelige opptaket var så ulikt andre The Beatles-sanger at de andre bandmedlemmene la ned veto mot å utgi sangen som singel i Storbritannia. Den ble imidlertid utgitt som singel der i 1976. Selv om «Yesterday» er kreditert «Lennon-McCartney», ble sangen utelukkende skrevet av McCartney.
Tilblivelse
redigerIfølge flere biografier komponerte McCartney melodien i en drøm. Da han våknet, skyndte han seg til pianoet og spilte melodien for ikke å glemme den. McCartneys første bekymring var at han ubevisst kunne ha plagiert andres arbeid. Som han sa, «I omtrent én måned gikk jeg rundt til folk i musikkbransjen og spurte om noen hadde hørt den før. Etter hvert ble det nesten som å levere noe til politiet. Jeg tenkte at hvis ingen gjorde krav på sangen etter noen uker, så kunne jeg få den.»[5]
Da McCartney hadde blitt overbevist om at han ikke hadde stjålet melodien fra noen, begynte han å skrive en tekst som passet til melodien. Lennon og McCartney var kjent for å lage en foreløpig tittel på sangene sine inntil de hadde funnet en mer passende. «Yesterday» fikk først tittelen «Scrambled Eggs» («eggerøre») og det første verset åpnet med verselinjen «Scrambled Eggs / Oh, my Baby how I love your legs». Filmen Help! hadde premiere 29. juli 1965. Under innspillingen av filmen ble et piano plassert på et av stedene de filmet, og McCartney benyttet denne muligheten til å flikke på sangen. Richard Lester, regissøren, ble til slutt så sterkt plaget av dette at han mistet besinnelsen. Han ba McCartney om å slutte å spille sangen, hvis ikke ville han få pianoet fjernet. Tålmodigheten til de andre medlemmene i The Beatles ble også satt på prøve. George Harrison oppsummerte det hele slik: «Ja da, han snakket alltid om den sangen. Man skulle tro han var Beethoven, eller noe sånt!» McCartney hevdet at han skrev «Yesterday» i 1964, men sangen ble ikke gitt ut før sommeren 1965. I mellomtiden ga The Beatles ut to album, A Hard Day's Night og Beatles for Sale, som begge kunne ha inkludert «Yesterday». John Lennon bekreftet senere at det gikk lang tid før sangen var ferdig:
«Sangen svirret rundt i måned etter måned før vi endelig gjorde den ferdig. Hver gang vi kom sammen for å skrive låter til en innspilling, dukket den opp. Vi hadde den nesten ferdig. Paul skrev nesten alt, men vi kunne ikke finne den rette tittelen. Vi kalte den ‘Scrambled Eggs’ og det ble en spøk mellom oss. Vi bestemte oss for at bare en ettordstittel ville passe, men vi kunne ikke finne den rette. Så en morgen våknet Paul, og sangen og tittelen var på plass, ferdig. Jeg var egentlig litt lei meg, vi hadde så mye moro med den.»[6]
Mottakelse
rediger«Yesterday» er en av de sangene som det finnes flest coverversjoner av i populær-musikkens historie. I en meningsmåling blant musikkeksperter og BBCs radiolyttere i 1999 ble «Yesterday» kåret til den beste sangen fra det 20. århundre. Den ble også kåret til den fremste popsangen gjennom alle tider av MTV og bladet Rolling Stone året etter. Den kom på en trettende på Rolling Stone sin liste 500 Greatest Songs of All Time. Det er blitt hevdet at sangen ble framført over 7 millioner ganger bare på 1900-tallet.
Kort tid før sin død kommenterte Lennon sangen. Han sa at selv om teksten ikke ga noen særlig mening, så fungerte sangen godt. «Hvis du leser hele teksten, betyr den egentlig ingenting; du får ikke vite hva som skjedde. Hun forlater han, og han ønsker at det var i går – det er greit – men teksten har ingen løsning. Den er jo vakker – men jeg har aldri ønsket at det var jeg som skrev den.» I det samme intervjuet sa Lennon: «Jeg tror ikke på fortiden. Livet begynner når du blir 40 har jeg hørt, det tror jeg på, men hvem vet hva som skjer?»
Norske versjoner
rediger- Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Bendiksens norske tekst heter «Ensomhet». Sangen ble innspilt av Kirsti, Oddvar og Arne. Den ble utgitt på singlen Triola TN 423 i 1968.
- Lillebjørn Nilsen har også skrevet en norsk tekst. Nilsens norske tekst har tittelen «Jøss, det er deg».[7] Nilsen fremførte blant annet den coverversjonen i programmet Hilsen fra Nilsen som ble sendt 7. desember 1985.[8] «Jøss, det er deg» ble ikke utgitt offentlig på singel eller album. Dette kan teoretisk sett ha sin årsak i at Nilsen ikke mottok godkjennelse fra rettighetsinnehaverne til å gi den ut.
- Per Kr. Fagereng har skrevet en norsk tekst. Hans norske tekst har tittelen «Nett i går». Sangen ble innspilt av Kari Svendsen og utgitt på LP-platen Solskinn & sang (Studio B BLP 4009) i 1982. Produsent var Johnny Sareussen.[9]
Referanser
rediger- ^ VG-lista Topp 20 - The Beatles' norske hitsingler
- ^ «The 10 Most Covered Songs». The Independent (på engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 13. februar 2021.
- ^ «Most recorded song». Guinness World Records (på engelsk). Besøkt 13. februar 2021.
- ^ Underwood, Angela; News, Stacker (17. januar 2021). «These Are the 50 Most Covered Songs of All Time». Newsweek (på engelsk). Besøkt 20. mars 2024.
- ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now, offisiell biografi.
- ^ Fra David Sheffs intervju med John Lennon, august 1980. Intervjuet ble publisert i magasinet Playboy, 6. desember 1980, to dager før John Lennon ble skutt og drept utenfor leiligheten sin i New York.
- ^ Lillebjørn Nilsen - Singer Songwriter, Norway Lyrics = Ballade
- ^ NRK TV: Hilsen fra Nilsen sendt 7. desember 1985.
- ^ Se plateetiketten