Vestre Toten prestegjeld
Vestre Toten prestegjeld, fra 1982 benevnt Ås prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Toten prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Vestre Toten kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Ås kirke.
Ås prestegjeld og dets sogn er nå en del av Vestre Toten kirkelige fellesråd underlagt Toten prosti.
Historikk
redigerÁsa sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Ås antas å være lagt under Toten i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 5. mars 1825 og 10. juni 1826 ble det vidløftige Toten prestegjeld delt i Østre Toten og Vestre Toten prestegjeld, og sistnevnte skulle bestå av Ås og Kolbu sogn.
Vestre Toten prestegjeld dannet grunnlaget for Vestre Toten formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[4]
Ved kgl.res. av 16. juli 1915 ble Kolbu og Eina sogn utskilt fra Vestre Toten prestegjeld som Kolbu prestegjeld, gjeldende fra 1. oktober 1915.[5]
Ved kgl.res. av 29. mai 1981 ble Raufoss utskilt fra Vestre Toten prestegjeld for å danne eget Raufoss prestegjeld, gjeldende fra 1. august 1981.[5]
Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 20. april 1982 skiftet prestegjeldet navn fra Vestre Toten prestegjeld til Ås prestegjeld.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Referanser
rediger- ^ Rygh, O. (Oluf) (1902). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 90.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 42.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Oppland, arkivverket.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven – Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no