[go: up one dir, main page]

Valais

kanton i Sveits

Valais (fransk), eller Wallis (tysk), er en kanton i den sydvestlige delen av Sveits. Den har 292 000 innbyggere. Valais er et alpeområde som grenser til Frankrike (Rhône-Alpes) i vest og til Italia (Aostadalen og Piemonte) i sør. Valais har felles grenser med kantonene Vaud, Bern, Uri og Ticino.

Valais, Wallis
Wallis (de)
Valais (fr)
Vallese (it)
Vallais (rm)

Flagg

Våpen

LandSveits’ flagg Sveits
StatusKanton
Grunnlagt1815
HovedstadSion
Areal5 224,5 km²
Befolkning343 955[1] (2018)
Bef.tetthet65,84 innb./km²
Høyde o.h.512 meter
Språkfransk (63 %), tysk (28 %)
Inntreden i edsforbundet1815
Nettsidewww.vs.ch
Kart
Valais
46°16′30″N 7°30′00″Ø

Geografi

rediger

Valais’ sentrale elv er Rhône (tysk Rotten), som renner fra kilden ved Rhônegletscher og vestover til Genèvesjøen. Valais er nesten identisk med Rhônes tilsigsfelt for denne delen av elvens løp.

Mot nord er Valais begrenset gjennom Bern-Alpene og Waadtland-Alpene, i syd ligger Wallis-alpene med de høyeste fjellene i Sveits: Dufourspitze (4634 m), Dom (4545 m), Lyskamm (4527 m), Weisshorn (4505 m), Täschhorn (4491 m) og Matterhorn (4478 m). Siden Valais er godt beskyttet gjennom disse fjellkjedene, er klimaet veldig varmt og tørt. Store deler av Valais har faktisk steppeklima. Alpenes tre største isbreer (Aletschgletscher, Gornergletscher og Fieschergletscher) ligger i Valais.

De viktigste byene er

Administrativ inndeling

rediger

Valais består av 153 kommuner i 14 distrikter. Bortsett fra Raron, som har blitt delt i to, tilsvarer disse distriktene de 13 opprinnelige kommunene (Zehnden) som dannet Valais, og som er symbolisert ved de 13 stjernene i kantonens våpen. Distriktene er:

Befolkning og språk

rediger

I Øvre Valais (Oberwallis, Haut Valais) tales en alemannisk dialekt av tysk (höchstalemannisch), i Nedre Wallis (Bas Valais, Unterwallis) tales fransk og frankoprovençalsk. Totalt taler 60 % av kantonens innbyggere fransk (eller frankoprovençalsk), 30 % tysk og 3 % italiensk.

Kantonens offisielle språk er fransk og tysk. Kommunene velger enten fransk eller tysk som administrasjonsspråk.

81 % av innbyggerne er katolikker (2000), 6 % er protestanter. Andre utgjør 13 %.

De fleste medlemmene av Sveitsergarden rekrutteres fra Valaisområdet.

Politikk

rediger

Kantonens parlament er Grosser Rat/Grand Conceil, som består av 130 folkevalgte representanter. Ved de to siste valgene fikk partiene følgende antall seter:

De kristelig-konservative partiene CVP/CSP styrer med absolutt flertall. De har hatt et slikt flertall de siste 150 årene.

Regjeringen er statsrådet (Staatsrat, Conceil d'Etat), som har 5 direkte folkevalgte medlemmer (3 CVP, 1 FDP, 1 SP).

Historie

rediger

Valais ble i løpet av tidsregningens første årtusen kolonialisert fra to hold: Mens burgundere slo seg ned i vest (Nedre Valais), ble Øvre Valais (i øst) kolonialisert av alemanner. Fra denne tiden stammer skillet mellom det tyskspråklige Øvre og det fransktalende Nedre Valais. I 999 overlot kong Rudolf III av Burgund Wallis til biskopen i Sitten (Sion), som i 1032 ble opphøyet til riksfyrste av det tysk-romerske riket. Etter lengre tids stridigheter ble Valais i 1301 delt mellom hertugdømmet Savoie (som fikk Nedre Valais) og biskopen i Sitten (som beholdt Øvre Valais).

Øvre Valais, som på denne tiden bestod av sju forholdsvis selvstendige bondekommuner (såkalte Zehnden), ble 1416 et «vennligsinnet sted» (zugewandter Ort, dvs. forbundsfelle) av det sveitsiske edsforbundet. I 1475 erobret Øvre Valais Nedre Valais og gjorde det til sin vasallstat (Untertanenland). Innbyggerne i Nedre Valais fikk først medbestemmelsesrett i 1799. Fra 1810 til 1815 var Valais (samlet) et fransk distrikt og ble etter dette en sveitsisk kanton.

Personligheter

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Bilanz der ständigen Wohnbevölkerung nach Kanton, definitive Jahresergebnisse, 2018». statistikkbyrå. Den føderale statistikknevnden. Besøkt 28. august 2019. 

Eksterne lenker

rediger