[go: up one dir, main page]
Wikipedia

VM i friidrett 2017 – 200 meter menn

Øvelsen 200 meter menn ved VM i friidrett 2017 ble avholdt på Olympiastadion i London 7. 9. og 10. august 2017.

VM i friidrett 2017 – 200 meter menn
Vinneren Ramil Guliyev
Konkurranse200 meter menn
ArrangementVM i friidrett 2017
StedLondon, Storbritannia
ArenaOlympiastadion
Dato7. august (forsøksheat)
9. august (semifinale)
10. august 2017 (finale)
Deltakere59
Deltakernasjoner42
Vinnertid20,09
Medaljevinnere
Ramil Guliyev, Tyrkias flagg Tyrkia
Wayde van Niekerk, Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Jereem Richards, Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago
ForrigeBeijing 2015
NesteDoha 2019
Øvelser ved
VM i friidrett 2017
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder 		menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Rekorder

rediger

For mesterskapet var rekorder som følgende:[1]

Verdensrekord Jamaicas flagg  Usain Bolt (Jamaica) 19,19 Tysklands flagg  Berlin, Tyskland 20. august 2009
Mesterskapsrekord
Årsbeste i verden Botswanas flagg  Isaac Makwala (Botswana) 19,77 Spanias flagg  Madrid, Spania 14. juli 2017
Afrikansk rekord Namibias flagg  Frank Fredericks (Namibia) 19,68 USAs flagg  Atlanta, Georgia USA 1. august 1996
Asiatisk rekord Qatars flagg  Femi Ogunode (Qatar) 19,97 Belgias flagg  Brussel, Belgia 11. september 2015
Nordamerikansk rekord Jamaicas flagg  Usain Bolt (Jamaica) 19,19 Tysklands flagg  Berlin, Tyskland 20. august 2009
Søramerikansk rekord Panamas flagg  Alonso Edward (Panama) 19,81 Tysklands flagg  Berlin, Tyskland 20. august 2009
Europarekord Italias flagg  Pietro Mennea (Italia) 19,72 Mexicos flagg  Mexico by, Mexico 12. september 1979
Oseania rekord Australias flagg  Peter Norman (Australia) 20,08 Mexicos flagg  Mexico by, Mexico 16. oktober 1968

Kvalifikasjonskrav

rediger
A-krav[2]
20,44

Program

rediger
Dato Klokkeslett Runde
7. august 2017 18:30 Forsøksheat
9. august 2017 20:55 Semifinaler
10. august 2017 21:50 Finale

Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+1)

Resultat

rediger

Forsøksheat

rediger

Den første runden fant sted 7. august med sju heat. Men Isaac Makwala, som ikke kunne konkurrere på grunn av karantene på grunn av at han var angrepet av norovirus fikk tillatelse til å løpe i et ekstra heat den 9. august etter en klage fra delegasjonen fra Botswana.[3] De 8 heatene var som følger:[4]

Heat 1 2 3 4 5 6 7 8
Dato 7. august 9. august
Start tid 18:30 18:38 18:46 18:54 19:02 19:10 19:18 18:41
Vind (m/s) −0,5 −0,6 +0,3 +0,7 −0,6 +0,6 +0,7 +1,4
Fotofinish ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​

De tre første i hver heat ( Q ) og de fire raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til semifinalene. Resultatene var som følger:[5]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 2 2 Jereem Richards Trinidad og Tobagos flagg  Trinidad og Tobago 20,05 Q
2 7 4 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannias flagg  Storbritannia 20,08 Q
3 4 5 Ramil Guliyev Tyrkias flagg  Tyrkia 20,16 Q
4 3 7 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg  Sør-Afrika 20,16 Q
5 3 8 Daniel Talbot Storbritannias flagg  Storbritannia 20,16 Q, PB
6 8 7 Isaac Makwala Botswanas flagg  Botswana 20,20 q
7 6 8 Isiah Young USAs flagg  USA 20,19 Q
8 4 2 Ameer Webb USAs flagg  USA 20,22 Q
9 6 7 Akani Simbine Sør-Afrikas flagg  Sør-Afrika 20,26 Q
10 5 3 Sydney Siame Zambias flagg  Zambia 20,29 Q, NR
11 6 4 Likourgos-Stefanos Tsakonas Hellas’ flagg  Hellas 20,37 Q
12 1 6 Yohan Blake Jamaicas flagg  Jamaica 20,39 Q
13 4 4 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg  Frankrike 20,40 Q
14 2 7 Kyree King USAs flagg  USA 20,41 Q
15 6 6 Zharnel Hughes Storbritannias flagg  Storbritannia 20,43 q
16 5 6 Kyle Greaux Trinidad og Tobagos flagg  Trinidad og Tobago 20,48 Q
17 4 7 Wilfried Koffi Hua Elfenbenskystens flagg  Elfenbenskysten 20,49 q
18 2 8 Rasheed Dwyer Jamaicas flagg  Jamaica 20,49 Q
19 1 8 Abdul Hakim Sani Brown Japans flagg  Japan 20,52 Q
20 3 5 Ján Volko Slovakias flagg  Slovakia 20,52 Q
21 1 7 Alex Wilson Sveits’ flagg  Sveits 20,54 Q
22 4 3 David Lima Portugals flagg  Portugal 20,54 q
23 1 3 Serhiy Smelyk Ukrainas flagg  Ukraina 20,58
24 7 3 Shota Iizuka Japans flagg  Japan 20,58 Q
25 5 4 Filippo Tortu Italias flagg  Italia 20,59 Q
26 2 6 Jonathan Quarcoo Norges flagg  Norge 20,60
27 5 8 Warren Weir Jamaicas flagg  Jamaica 20,60
28 7 7 Winston George Guyanas flagg  Guyana 20,61 Q
29 3 3 Alonso Edward Panamas flagg  Panama 20,61 SB
30 6 3 Ahmed Ali Sudans flagg  Sudan 20,64
31 2 4 Jeffrey John Frankrikes flagg  Frankrike 20,66
32 3 4 Sibusiso Matsenjwa Eswatinis flagg  Eswatini 20,67
33 2 5 Mark Otieno Odhiambo Kenyas flagg  Kenya 20,74
34 1 2 Teray Smith Bahamas’ flagg  Bahamas 20,77
35 5 2 Adama Jammeh Gambias flagg  Gambia 20,79
36 5 5 Jeremy Dodson Samoas flagg  Samoa 20,81
37 3 2 Aldemir da Silva Júnior Brasils flagg  Brasil 20,82
38 4 8 Salem Eid Yaqoob Bahrains flagg  Bahrain 20,84
39 1 5 Bernardo Baloyes Colombias flagg  Colombia 20,86
40 6 2 Joseph Millar New Zealands flagg  New Zealand 20,97
41 3 6 Burkheart Ellis, Jr. Barbados’ flagg  Barbados 20,99
42 6 5 Fabrice Dabla Togos flagg  Togo 21,40
43 1 4 Mohamed Al-Sadi Omans flagg  Oman 21,50
44 2 3 Ifeanyichukwu Otuonye Turks- og Caicosøyenes flagg  Turks- og Caicosøyene 21,91
45 7 2 Muhd Noor Firdaus ar-Rasyid Bruneis flagg  Brunei 22,36
46 4 6 Kabongo Mulumba Den demokratiske republikken Kongos flagg  Den demokratiske republikken Kongo 23,57 SB
- 7 5 Aaron Brown Canadas flagg  Canada DQ R 163.3(a)
- 7 6 Clarence Munyai Sør-Afrikas flagg  Sør-Afrika DQ R 163.3(a)
- 4 9 Paul Nalau Vanuatus flagg  Vanuatu DQ R 163.3(a)
- 7 8 Julius Morris Montserrats flagg  Montserrat DNS

Semifinaler

rediger

Semifinalene fant sted den 9. august med tre heat som følger:[6]

Heat 1 2 3
Klokkeslett 20:55 21:04 21:13
Vind (m/s) +2,1 −0,3 +0,3
Fotofinish ​ ​ ​

De to første i hvert heat ( Q ) og de to raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til finalen. Resultatene var som følger:[7]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 1 7 Isiah Young USAs flagg  USA 20,12 Q
2 2 5 Jereem Richards Trinidad og Tobagos flagg  Trinidad og Tobago 20,14 Q
3 1 1 Isaac Makwala Botswanas flagg  Botswana 20,14 Q
4 3 4 Ramil Guliyev Tyrkias flagg  Tyrkia 20,17 Q
5 1 5 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannias flagg  Storbritannia 20,19 q
6 3 5 Ameer Webb USAs flagg  USA 20,22 Q
7 3 6 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg  Sør-Afrika 20,28 q
8 3 8 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg  Frankrike 20,30
9 3 7 Daniel Talbot Storbritannias flagg  Storbritannia 20,38
10 2 9 Abdul Hakim Sani Brown Japans flagg  Japan 20,43 Q
11 2 7 Yohan Blake Jamaicas flagg  Jamaica 20,52
12 2 6 Sydney Siame Zambias flagg  Zambia 20,54
13 1 2 David Lima Portugals flagg  Portugal 20,56
14 2 4 Kyree King USAs flagg  USA 20,59
15 2 8 Ján Volko Slovakias flagg  Slovakia 20,61
16 1 8 Shota Iizuka Japans flagg  Japan 20,62
17 1 3 Filippo Tortu Italias flagg  Italia 20,62
18 1 4 Akani Simbine Sør-Afrikas flagg  Sør-Afrika 20,62
19 1 6 Kyle Greaux Trinidad og Tobagos flagg  Trinidad og Tobago 20,65
20 1 9 Rasheed Dwyer Jamaicas flagg  Jamaica 20,69
21 3 9 Likourgos-Stefanos Tsakonas Hellas’ flagg  Hellas 20,73
22 3 2 Winston George Guyanas flagg  Guyana 20,74
23 3 3 Wilfried Koffi Hua Elfenbenskystens flagg  Elfenbenskysten 20,80
24 2 3 Zharnel Hughes Storbritannias flagg  Storbritannia 20,85
25 2 2 Alex Wilson Sveits’ flagg  Sveits 21,22

Finale

rediger

Finalen fant sted 10. august kl 21:52. Vinden var −0,1 meter per sekund og resultatene var som følger: (fotofinish):[8]

Plassering Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1  5 Ramil Guliyev Tyrkias flagg  Tyrkia 20,09
2  3 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg  Sør-Afrika 20,11 20,106 (tid med tusendeler)
3  7 Jereem Richards Trinidad og Tobagos flagg  Trinidad og Tobago 20,11 20,107 (tid med tusendeler)
4 2 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannias flagg  Storbritannia 20,24
5 9 Ameer Webb USAs flagg  USA 20,26
6 6 Isaac Makwala Botswanas flagg  Botswana 20,44
7 8 Abdul Hakim Sani Brown Japans flagg  Japan 20,63
8 4 Isiah Young USAs flagg  USA 20,64

Referanser

rediger
  1. ^ «Records & Lists – 200 meters». IAAF. Besøkt 31. juli 2017. 
  2. ^ IAAF World Championships London 2017 – Standards, IAAF, 2016, https://media.aws.iaaf.org/competitioninfo/ee27e984-97d5-43de-b70d-f2de42da3b93.pdf, besøkt 4. august 2017 
  3. ^ «The Latest: Allyson Felix wins 14th career medal at worlds». The Washington Post. 9. august 2017. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 10. august 2017. 
  4. ^ «200 Metres Men − Heats − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  5. ^ «200 Metres Men − Heats − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  6. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  7. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  8. ^ «200 Metres Men − Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 10. august 2017. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_friidrett_2017_–_200_meter_menn&oldid=23484207»