Ullensvang prestegjeld
Ullensvang prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hardanger og Voss prosti. Det omfattet sogn i Ullensvang kommune i Hordaland fylke, og hovedkirken var Ullensvang kirke.
Ullensvangs kirkesogn er nå en del av Ullensvang kirkelige fellesråd, og underlagt Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
redigerUllínsvangr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Ullensvang prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Kinsarvik med Odda annekssogn.[1]
Denne kirkeinndelingen stod seg inntil 27. juni 1608, da befalingsmann over Hardanger len, Jørgen Brockenhuus, utferdiget en ny kirkeordning til kirkesognene i Indre Hardanger. Ved denne opphørte Ullensvang med hovedsognet Ullensvang og Odda anneks, som ble lagt til Kinzervig. Dennes annekser beliggende nord for Hardangerfjorden, Granvin og Ulvik ble samtidig opprettet som eget Granvin prestegjeld. Dette gav en bedre geografisk inndeling for sokneprestene, med også opphav til en prestestrid langs Sørfjorden som med varierende styrke skulle vedvare i over to hundre år. Selv om naturkreftene tvang sognepresten til å bosette seg på prestegården i Ullensvang allerede i 1642, så forble Kinzervig i navnet hovedsogn og derved også navnet på prestegjeldet.[4]
Ved kgl.res. av 6. mars 1869, ble endelig den gamle prestestriden løst, ved at Ullensvang kirke ble hovedkirke og sognekallet fikk navnet Ullensvang prestegjeld.[1][5] Ved kgl.res. av 4. juni 1915 ble Odda sogn opprettet som et eget Odda prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1915.[6] Ved kgl.res. av 2. november 1967 ble Jondal sogn overført fra Strandebarm prestegjeld og Eidfjord sogn fra Ulvik prestegjeld, med virkning fra 1. januar 1968.[7][5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Kirkesogn
redigerPrestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]
Referanser
rediger- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 78.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Kolltveit, Olav (1963). Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. xx: Bygdeboknemnda. s. 348-54.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Hordaland, arkivverket.no
- ^ Norges land og folk. xx: Aschehoug. 1921. s. 12.
- ^ Jondal kyrkje 100 år. Jondal sokneråd. 1988.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.