[go: up one dir, main page]
Wikipedia

The Number of the Beast (album)

The Number of the Beast er også tittel på en bok av sciencefictionforfatteren Robert A. Heinlein

The Number of the Beast er det engelske heavy metal bandet Iron Maidens tredje studioalbum. Det ble utgitt 22. mars 1982 i USA av Harvest og Capitol Records,[1] og 29. mars 1982 i Storbritannia av EMI Records.[2] Albumet var deres første med vokalist Bruce Dickinson og deres siste med trommeslager Clive Burr.

The Number of the Beast
Studioalbum med Iron Maiden
Utgitt22. mars 1982 (1982-03-22)
Innspilt1981
SjangerHeavy metal
Lengde00:44:46
SpråkEngelsk
PlateselskapEMI
Produsent(er)Martin «Farmer» Birch
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Maiden Japan
(1981)
The Number of the Beast
 Piece of Mind
(1983)
Singler fra The Number of the Beast
Run to the Hills (8. februar 1982)
The Number of the Beast (26. april 1982)

The Number of the Beast ble møtt med både kritisk og kommersiell suksess, og ble bandets første album som toppet UK Albums Chart og nådde topp 40 på US Billboard 200. Albumet ga ut singlene «Run to the Hills» og «The Number of the Beast», hvor den førstnevnte ble bandets første topp ti singel i Storbritannia. Albumet var også kontroversielt, særlig i USA, på grunn av de religiøse referansene i coverkunsten og teksten til tittelsporet. Siden utgivelsen av The Number of the Beast har «The Beast» blitt et alternativt navn for Iron Maiden, og ble senere brukt i titlene på noen av deres samlealbum og liveutgivelser, inkludert Best of the Beast og Visions of the Beast.

Skriving og innspilling

rediger

The Number of the Beast er Iron Maidens eneste album hvor Clive Burr ble kreditery for låtskriving, og det var også bandets første album med låtskriving fra gitarist Adrian Smith.[3] Steve Harris endret sin tilnærming til låtskriving for å tilpasse seg den nye vokalisten Bruce Dickinson, og albumet markerte et skifte i bandets musikalske retning. Ifølge produsent Martin Birch hadde han ikke tro på at tidligere vokalist Paul Di'Anno kunne håndtere de mer komplekse musikalske retningene som Harris ønsket å utforske, og Dickinsons inntreden åpnet derfor opp for flere kreative muligheter.[4]

Dickinson var sterkt involvert i skriveprosessen, spesielt for låtene «Children of the Damned», «The Prisoner» og «Run to the Hills».[5] Imidlertid, på grunn av juridiske problemer med sitt tidligere band, Samson, kunne han ikke få kreditt for sitt arbeid på albumet. Innspillingen og miksingen av The Number of the Beast måtte fullføres på bare fem uker,[6] da bandet hadde brukt for lang tid på å utvikle de nye låtene.[5] Dette var første gang bandet laget et helt nytt album fra bunnen av, med lite materiale ferdig skrevet før pre-produksjonen startet. Likevel ble fem av låtene spilt live allerede på Killer World Tour mot slutten av 1981.[7]

Under innspillingen på Battery Studios ble det rapportert om flere uforklarlige hendelser, som lys som slo seg av og på av seg selv, og utstyr som plutselig sluttet å fungere.[8] Hendelsene toppet seg da Martin Birch var involvert i en bilulykke med en minibuss som fraktet en gruppe nonner, og han ble deretter presentert med en reparasjonsregning på £666.[6][9]

Omslag

rediger

Omslaget til The Number of the Beast, som alle Iron Maidens album fra 1980- og tidlig 1990-tall, ble tegnet av Derek Riggs. Opprinnelig laget for singelen «Purgatory», mente manager Rod Smallwood at omslaget var for bra til kun å brukes som singleomslag og sparte det til albumet.[10] På det originale omslaget fra 1982 var himmelen feilaktig blå; dette ble endret til svart på CD-utgivelsen i 1998.[9]

Albumet skapte kontrovers i USA på grunn av både tekstene og omslaget, som viser maskoten Eddie som styrer Satan som en marionett. Smallwood forklarer at konseptet var å spørre: «Hvem er egentlig den onde her? Hvem manipulerer hvem?».[10] Riggs hentet inspirasjon fra en Doctor Strange tegneserie, «som hadde en stor skurk med Doctor Strange hengende i tråder som en marionett – det var noe jeg leste som barn på 1960-tallet, tror jeg,» mens bildene av helvete «var hentet fra min kunnskap om middelaldersk europeisk kristen kunst, som var full av slike scener». I tillegg skulle Satan ha vinger av lyn og røyk (som fortsatt kan skimtes svakt i det endelige bildet), men på grunn av tidsmangel rakk ikke Riggs å fullføre det slik han hadde planlagt. Han ga også Satan et utseende som Salvador Dalí som en spøk.[11]

Omslaget har senere blitt parodiert av-bandet Stormtroopers of Death og klesmerket Diamond Supply Co.[12]

I 2015 dukket omslaget opp i musikkvideoen til «Speed of Light», hvor Eddie kjemper mot Satan i en stil inspirert av Mortal Kombat spillene.[13]

Sanger

rediger

«Run to the Hills» ble utgitt som singel 12. februar 1982, to uker før Iron Maidens turné i Storbritannia, som en forsmak på det kommende albumet.[6] Singelen ble lansert med en musikkvideo og nådde bandets første topp ti-plassering på UK Singles Chart.[14] Bandet valgte «Total Eclipse» som B-side i hastverk, men noen medlemmer angret senere på at den ikke ble med på albumet i stedet for «Gangland».[9] I 1998 ble «Total Eclipse» lagt til CD utgaven og byttet ut «Gangland» på vinylutgivelsen i 2022 .[15]

«The Number of the Beast» ble misforstått som satanisk av religiøse grupper i USA, selv om teksten egentlig var inspirert av en drøm Steve Harris hadde etter å ha sett filmen Damien: Omen II. I tillegg har Harris uttalt at teksten også var inspirert av Robert Burns' dikt Tam o' Shanter. Åpningslinjen er fra Johannes' åpenbaring,[16] opprinnelig innlest av Barry Clayton etter at Vincent Price krevde for høy betaling.[17][18]

Sangen «Hallowed Be Thy Name», kjent som en av bandets mest populære låter, har vært med på nesten alle turnéer siden albumet kom ut.[9] «Children of the Damned» ble inspirert av filmene Village of the Damned, Children of the Damned og Black Sabbaths låt «Children of the Sea».[16][19]

«The Prisoner» er inspirert av den britiske TV-serien med samme navn og inneholder lydklipp fra serien, med tillatelse fra skuespilleren Patrick McGoohan.[20] Iron Maiden laget senere en annen sang basert på TV-serien, «Back in the Village» fra Powerslave (1984).[21] «22 Acacia Avenue» er den andre låten i «Charlotte the Harlot»-serien, opprinnelig skrevet av Adrian Smith for hans tidligere band Urchin.[22][23]

Mottakelse, kontrovers og ettermæle

rediger

Albumet møtte sterk motstand fra enkelte sosialkonservative i USA, der Iron Maiden ble anklaget for å være satanister. Offentlige brenninger av bandets plater ble arrangert, selv om en religiøs gruppe valgte å knuse platene med hammere, av frykt for å inhalere røyk fra brent vinyl. Det er uklart om deres forsiktighet var basert på toksikologiske eller teologiske bekymringer. Den påfølgende turnéen ble utsatt for boikott og demonstrasjoner: Lokaler ble noen ganger omringet av aktivister som delte ut brosjyrer, og i ett tilfelle ble et 7,5 meter høyt kors båret i protest. Harris uttalte: «Det var galskap. De misforsto helt. De hadde åpenbart ikke lest tekstene. De ville bare tro på alt det tullet om at vi var satanister.»[9][24]

Siden utgivelsen har albumet mottatt jevn kritisk anerkjennelse, med AllMusic som beskrev det som «blant de fem mest essensielle heavy metal-albumene noensinne. En hjørnestein i sjangeren».[25] Sputnikmusic kaller det «en klassiker i metallverdenen»,[26] mens BBC Music roste albumets komplekse arrangementer og uttalte: «Mens selv noen av de anerkjente heavy metal-institusjonene (tenk Black Sabbath) ville ha problemer med å lage materiale som var mer enn en samling av mollakkorder, klarer Iron Maiden å få til dette med betydelig eleganse».[27] Magasinet Q plasserte albumet som nr. 100 på sin liste over «100 Greatest British Albums Ever» i 2000, i 2001 ble det kåret til et av de «50 Heaviest Albums of All Time»,[28] og i 2006 ble det plassert som nr. 40 på listen over «40 Best Albums of the '80s».[29] IGN og Metal Rules plasserte det henholdsvis på tredje og andre plass på sine lister over de beste heavy metal-albumene,[30][31] og Guitar World rangerte det som nr. 17 på sin liste over «100 Greatest Guitar Albums of All Time».[32] Classic Rock plasserte det på 15. plass på sin liste over de «100 Greatest British Rock Albums», og beskrev det som «det viktigste metal-albumet på 80-tallet»,[33] og det ble kåret til nr. 1 på HMVs liste over «The Best British Albums of the Past 60 Years» i 2012.[34][35] The Number of the Beast er et av to Iron Maiden album som er inkludert i Robert Dimerys bok 1001 Albums You Must Hear Before You Die (det andre er 1980-albumet Iron Maiden).[36] I 2017 ble det rangert som nr. 4 på Rolling Stones liste over de «100 Greatest Metal Albums of All Time».[37]

I 2001 laget BBC en dokumentar om The Number of the Beast som en del av serien Classic Albums, som ble utgitt på DVD samme år.

I 2022, i forbindelse med 40 årsjubileet for albumets utgivelse, ble Number of the Beast kåret til nr. 1 på listen over «De 25 største rockegitaralbumene fra 1982» i Guitar World.[38]

Utgivelsesdetaljer, nyutgivelser og kommersiell suksess

rediger

The Number of the Beast ble utgitt 22. mars 1982 gjennom EMI og deres søsterselskap Capitol i USA. Albumet ble nyutgitt i 1995 med en bonus CD som inneholdt to låter «Total Eclipse» og en liveversjon av «Remember Tomorrow» som hadde vært B-sider på albumets to singler. Den amerikanske versjonen av 1995-nyutgivelsen gir feilaktig Paul Di'Anno kredit for å ha skrevet «Total Eclipse»;[39] låten ble faktisk skrevet av Harris, Murray og Burr.[40]

Albumet ble også nyutgitt i 1998 av EMI og Sanctuary/Columbia i USA som en forbedret CD versjon, som inkluderte bilder, bandhistorie og musikkvideoene til låtene «The Number of the Beast» og «Run to the Hills», i tillegg til «Total Eclipse», som ble gjeninnsatt i albumets sporliste etter at den opprinnelige utgaven utelot den på grunn av plassbegrensninger.[41] Denne versjonen oppgir feilaktig sporene for «22 Acacia Avenue» og «The Number of the Beast» som 4:49 og 3:50; de er faktisk henholdsvis 6:38 og 4:51.

Den 18. mars 2022 (UK, Europa) og 25. mars 2022 (USA) utga bandet en ny kassettversjon av albumet for å markere 40 årsjubileet for den opprinnelige utgivelsen.[40]

The Number of the Beast ble en stor kommersiell suksess verden over.[42] The New York Times rapporterte i 2010 at 14 millioner kopier var solgt,[43] og innen 2023 hadde det solgt rundt 20 millioner kopier på verdensbasis.[44][45][46] Det var bandets første album som toppet de britiske hitlistene, og kom inn på 1. plass 10. april, hvor det holdt seg i en uke til. Albumet forble på Top 75 i totalt 31 uker.[14]

Sporliste

rediger

Alle sporene er skrevet av Steve Harris, med mindre annet er angitt.

Side en
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Invaders» 3:20
2.«Children of the Damned» 4:34
3.«The Prisoner»
5:34
4.«22 Acacia Avenue»
  • Harris
  • Smith
6:34
Side to
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
5.«The Number of the Beast» 4:25
6.«Run to the Hills» 3:50
7.«Gangland»
3:46
8.«Hallowed Be Thy Name» 7:08
Total lengde:39:11
Side to – Japansk utgave[47]
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
5.«The Number of the Beast» 4:25
6.«Run to the Hills» 3:50
7.«Total Eclipse»
4:25
8.«Gangland»
  • Smith
  • Burr
3:46
9.«Hallowed Be Thy Name» 7:08
Total lengde:43:36
Side to – 2022 40th anniversary edition[48]
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
5.«The Number of the Beast» 4:25
6.«Run to the Hills» 3:50
7.«Total Eclipse»
  • Harris
  • Murray
  • Burr
4:25
8.«Hallowed Be Thy Name» 7:08
Total lengde:39:50
1995 bonusplate ved nyutgivelse
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Total Eclipse»
  • Harris
  • Murray
  • Burr
4:26
2.«Remember Tomorrow» (live)
5:29
Total lengde:9:55
1998 remastret utgave
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Invaders» 3:22
2.«Children of the Damned» 4:33
3.«The Prisoner»
  • Smith
  • Harris
6:00
4.«22 Acacia Avenue»
  • Harris
  • Smith
6:38
5.«The Number of the Beast» 4:51
6.«Run to the Hills» 3:50
7.«Gangland»
  • Smith
  • Burr
3:47
8.«Total Eclipse»
  • Harris
  • Murray
  • Burr
4:28
9.«Hallowed Be Thy Name» 7:10
Total lengde:44:39

Personell

rediger

Produksjons- og medvirkningskrediteringer er hentet fra albumets innleggshefte.[49][50] og Allmusic.[51]

Iron Maiden

rediger

Øvrig personell

rediger

Produksjon

rediger
  • Martin «Farmer» Birch – produksjon, lydteknikk
  • Nigel Hewitt-Green – lydteknikk  
  • Derek Riggs – illustrasjon  
  • Simon Fowler – fotografi  
  • Ross Halfin – fotografi  
  • Toshi Yajima – fotografi  
  • Andre Csillag – fotografi  
  • Bob Ellis – fotografi  
  • P.G. Brunelli – fotografi  
  • Rod Smallwood – management, fotografi  
  • Simon Heyworth – remastring (1998 utgave)  
  • Denis O'Regan – fotografi (1998 utgave)  
  • George Chin – fotografi (1998 utgave)

Referanser

rediger
  1. ^ New Releases (PDF). FMQB. 19. mars 1982. s. 29. 
  2. ^ «Beastie Boys, Check Your Head, Album». BPI (på engelsk). Besøkt 8. november 2024. 
  3. ^ Wall 2004, s. 224.
  4. ^ Wall 2004, s. 223.
  5. ^ a b «Living Legends Music Bio on Bruce Dickinson». Livinglegendsmusic.com. Arkivert fra originalen 8. mars 2012. Besøkt 9. november 2010. 
  6. ^ a b c Wall 2004, s. 226.
  7. ^ «Iron Maiden Tour Statistics: Killer World Tour | setlist.fm». www.setlist.fm. Arkivert fra originalen 8. august 2018. Besøkt 8. august 2018. 
  8. ^ Bushell, Garry; Halfin, Ross (1985). Running Free: The Official Story of Iron Maiden (2nd utg.). Zomba Books. s. 100. ISBN 0-946391-84-X. 
  9. ^ a b c d e Classic Albums: Iron Maiden – The Number of the Beast (DVD). Eagle Vision. 4. desember 2001. 
  10. ^ a b Wall 2004, s. 135.
  11. ^ Popoff, Martin (2006). Run For Cover: The Art of Derek Riggs (1 utg.). United Kingdom: Aardvark Publishing. s. 44. ISBN 1-4276-0538-6. 
  12. ^ Everley, Dave (30. mars 2012). Derek Riggs: Iron Maiden Album Cover Artist Interviewed. Classic Rock magazine. «How did you feel about some of the pastiches it inspired – ie, S.O.D.’s Bigger Than The Devil album cover, and Diamond Supply Co's T-shirts?» 
  13. ^ Iron Maiden. «Iron Maiden - Speed Of Light (Official Video)». YouTube. Arkivert fra originalen 8. februar 2023. Besøkt 8. februar 2023. 
  14. ^ a b «Artist Chart History: Iron Maiden». Official Charts Company. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 25. august 2010. 
  15. ^ «Iron Maiden announce 3LP 'Number of the Beast' 40th Anniversary Edition (Live album included)». 29. september 2022. Arkivert fra originalen 13. desember 2022. Besøkt 13. desember 2022. 
  16. ^ a b Gilmour, Michael (15. desember 2011). «Iron Maiden Reads the Book of Revelation». The Huffington Post. 
  17. ^ «Bruce Dickinson: Iron Maiden to tour in 2005». Blabbermouth.net. 8. juni 2004. 
  18. ^ Parsons, Katie (5. desember 2011). The 10 Mightiest Intros in Metal. NME. 
  19. ^ «Bruce Dickinson Friday Rock Show- 28/05/2010». BBC Online. 
  20. ^ Wall 2004, s. 227.
  21. ^ Lawson, Dom. «Show Me The Mummy». Kerrang! Legends. Bauer Media Group (2): 46–47. 
  22. ^ Wall 2004, s. 167.
  23. ^ «Case against Iron Maiden's "Hallowed Be Thy Name" settled in full; Maiden issue statement | Metal Insider». metalinsider.net (på engelsk). 12. mars 2018. Besøkt 18. februar 2024. 
  24. ^ Young, Simon (2006). «Raising Hell». Kerrang! Legends. Bauer Media Group. 112 (2): 32. Bibcode:2006S&T...112f..54K. 
  25. ^ Huey, Steve. «Review: The Number of the Beast». AllMusic. Arkivert fra originalen 2. juni 2012. Besøkt 1. januar 2011. 
  26. ^ Stagno, Mike (17. juli 2006). «Iron Maiden – The Number of the Beast». Sputnikmusic. Arkivert fra originalen 23. august 2023. Besøkt 9. november 2010. 
  27. ^ Smith, Sid (23. april 2007). «Iron Maiden – The Number of the Beast Review». BBC Online. 
  28. ^ «Q's 50 Heaviest Albums of All Time». Q (magasin). Bauer Media Group: 86. Juli 2001. 
  29. ^ «The 40 Best Albums of the '80s». Q (241). August 2006. 
  30. ^ Spence D. (19. januar 2007). «Top 25 Metal Albums». IGN. Arkivert fra originalen 23. august 2023. Besøkt 17. januar 2009. 
  31. ^ «The Top 100 Heavy Metal Albums». Metal Rules. September 2003. Arkivert fra originalen 27. desember 2011. Besøkt 17. januar 2009. 
  32. ^ «Guitar World's 100 Greatest Guitar Albums of All Time». Guitar World. Oktober 2006. 
  33. ^ «100 Greatest British Rock Albums Ever». Classic Rock. Future Publishing (91): 64. April 2006. 
  34. ^ Alderslade, Merlin (28. mai 2012). It's Official: Iron Maiden Are Better than Led Zeppelin and the Beatles – Number Of The Beast Voted Best British Album Of The Past 60 Years!. Metal Hammer. 
  35. ^ Hall, James (28. mai 2012). «Trainspotting and Iron Maiden top Jubilee poll». The Daily Telegraph. 
  36. ^ Lydon, Michael (preface) (15. oktober 2008). Dimery, Robert, red. 1001 albums you must hear before you dieGratis registrering kreves  (Updated utg.). London: Cassell Illustrated. ISBN 978-1-84403-624-0. Besøkt 19. november 2012. 
  37. ^ Smith, Steve (21. juni 2017). 100 Greatest Metal Albums of All Time. Rolling Stone. Wenner Media LLC. 
  38. ^ Prato, Greg (2. mars 2022). «The 25 greatest rock guitar albums of 1982». Guitar World. 
  39. ^ (1995) Albumnotater for The Number of the Beast Limited Edition 2 CD Set. Castle.
  40. ^ a b (1998) Albumnotater for The Number of the Beast Remastered. EMI.
  41. ^ Wall 2004, s. 225.
  42. ^ Wall 2004, s. 228.
  43. ^ Pfanner, Eric (5. september 2010). «Die-Hard Fans Follow Iron Maiden into the Digital Age». The New York Times. 
  44. ^ Parker, Chris (6. oktober 2023). «6 Bands That Emerged from the New Wave of British Heavy Metal». American Songwriter (på engelsk). Besøkt 8. november 2024. 
  45. ^ Linnen, Jared LinnenJared (10. mars 2023). «The Best Metal Album Of All Time?». Loudwire (på engelsk). Besøkt 8. november 2024. 
  46. ^ «‘The Number Of The Beast’: How Iron Maiden Figured A Metal Classic». Dig! (på engelsk). Besøkt 8. november 2024. 
  47. ^ «Iron Maiden - The Number Of The Beast». Discogs (på engelsk). Arkivert fra originalen . 
  48. ^ «Iron Maiden - The Number Of The Beast & Beast Over Hammersmith – Coming November 18th 2022». ironmaiden. 26. september 2022. 
  49. ^ Albumnotater for The Number of the Beast. EMI.
  50. ^ (1998) Albumnotater for The Number of the Beast Remastered. EMI.
  51. ^ «Iron Maiden – The Number of the Beast: Credits». AllMusic. Arkivert fra originalen 10. september 2016. Besøkt 15. februar 2016. 

Litteratur

rediger
  • Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 500–501. ISBN 82-458-0759-1. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Number_of_the_Beast_(album)&oldid=24801091»