Thalna

Thalna er i etruskisk mytologi gudinnene for barnefødsler og var en av hustruene til himmelguden Tinia. Hun ble i etruskisk kunst avbildet som en ungdommelig kvinne. Hennes navn Thalna (Thalana) kan ha hatt betydningen «å vokse, å blomste, å gro».^[1]

Tidlig romersk mytologi fokuserte på komplekse og faste innbyrdes forhold mellom guder og mennesker. I dette opprettholdt romerne et stort utvalg av guddommer med uvanlig spesialiserte autoritetsområder. En undergruppe av guddommer dekket den alminnelig verden ved spedbarnsalder og barndom.^[2] Innenfor dette området ble Thalna tilkalt eller påkalt som en generell vokterske og beskyttende verge for barnefødsler. Hennes andre funksjoner synes å være vennskap og profetier.

Ettersom Thalnas navn ikke opptrer på Piacenzas lever eller i noen andre dedikasjonsobjekter er det vanskelig å si om Thalna var en virkelig gudinne med en kult i Etruria. Derimot opptrer hun på en rekke etruskiske bronsespeil (rundt 18) i et mangfold av scener og emner.^[3] I en av disse (ES 4) opptrer hun sammen med ung mann navngitt på speilet som Anchas, sittende kanskje på en seng og med ansiktene mot hverandre, i en kjærlig positur.^[4] I andre bronsespeil er hun tilstede i scener med fødsler og barndom.^[5] I annen kunst opptrer hun i selskap med Turan, Tinia, og Menrva.^[6]

Et særtrekk med Thalna er at hun kan være framstilt som enten kvinne eller mann.^[7] Det er mulig at hun i scener med flere figurer kan bli identifisert som en mannlig figur grunnet plasseringen av navn rundt en scene. Denne framstillingen som mann/kvinne kan også ha sin årsak at hun ble oppfattet mer som en ånd enn som en gudinne, og at kunstnerne og deres patroner ikke hadde en sterk oppfatning om guddommens fysiske framtoning. Man kan minnes den romersk bønnen til guddommen, si deo si deae, «om enn gud eller gudinne».^[8]