Menrva
Menrva (også stavet Menerva, Menfra, Merva og Mera) var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse. Hun har bidratt mye til mytologien hos den romerske gudinnen Minerva.
| Menrva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Etruskisk mytologi | ||
| Religionssenter | Italia | ||
| Foreldre | Tinia (far) | ||
| Aspekt | krig, kunst, visdom og helse | ||
| I andre mytologier | Minerva (romersk mytologi) Athene (gresk mytologi) | ||
Menrva var en del av en hellig triade sammen med Tinia og Uni. Dette ble senere reflektert i den romersk tilsvarigheten med Jupiter, Juno, og Minerva, kalt for kapitoltriaden.
Selv om Menrva ble sett på av greskpåvirket etruskere som deres motpart til Athene i gresk mytologi,[1] har Menrva en del unike trekk som gjør det åpenbart at hun ikke var et rent lån fra antikkens Hellas.
Etruskiske kunstnere under gresk innflytelse likte å portrettere Menrva med gorgoneion, hjelm, spyd og skjold, og på baksiden av et speil ble hun framstilt som født fra forhodet av sin far Tinia,[2] tilsvarende som i myten hvor Athene ble født fra forhodet av sin far Zevs. Hun er også vanligvis sett på som beskytter av Hercle (greske Herakles) og Pherse (greske Persevs).[3]
På et bronsespeil funnet ved Praeneste er hun sammen med Pherse som rådfører seg med to graiere (i gresk mytologi tre gamle kvinner)[4] eller, på det andre, holder Medusas hode høyt mens hun og den sittende Pherse begge ser trygt på gjenspeilingen av Medusa i bassenget ved deres føtter.[5]
Disse bildene reflekterer antagelig heller en litterær tradisjon enn en kultpraksis. Imidlertid med Esplace (greske Asklepios) som bandasjerer Prometheus' bryst er Menrva tilstede i en scene hvor Prometheus er uinnbundet på et bronsespeil fra Bolsena, ca. 300 f.Kr.[6] Hun er ofte avbildet i en mer vesentlig etruskisk stil som en som kaster lyn; og den senantikke forfatteren Martianus Capella nevner Menrva som en av ni etruskiske lynguder. I motsetningen til Athene synes Menrva å ha vært assosiert med værfenomener.[7]
Menrvas navn er stedegen til Italia og kan faktisk også ha vært av ekte etruskisk opprinnelse, skjønt opprinnelsen av navnene Menrva og Minerva har vært meget diskutert.[8] Carl Becker har merket seg at hennes navn har ordstammen «mn-», noe som er knyttet til minne og hukommelse.[9] Se Mnemosyne (gresk μνημοσύνη) og «mnestis» (gresk μνῆστις): «minne», «hukommelse», «erindring».
Menrva ble ofte avbildet i Paris' dom, hvor Paris ble kalt for Elcsntre (= Aleksander, hans alternative greske navn) på etruskisk, en av de mest populære mytene i Etruria i den førromerske perioden.
Referanser
rediger- ^ Prosessen, som analogt med interpretatio graeca, ble gitt begrepet interpretatio etrusca av L.B. van der Meer, Interpretatio Etrusca': Greek Myths on Etruscan Mirrors (Amsterdam) 1995.
- ^ E.g. baksiden av et bronsespeil, ca. 450–425 f.Kr., fra Praeneste, illustrert i Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith: Etruscan Myths (Series The Legendary Past, British Museum/University of Texas), 2006, fig. 28, s. 43.
- ^ de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 76
- ^ Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 30, s. 45.
- ^ Illustrert i Bonfante & Swaddling (2006), fig. 31, s. 46.
- ^ Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 23, s. 38.
- ^ de Grummond, Nancy Thomson: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, (Philadelphia, 2006) side 71.
- ^ de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 71
- ^ Becker, Carl (2004): A Modern Theory of Language Evolution, s. 190: nevner *MN bevart på gresk som Mnemosyne, og latin som Minerva.
Litteratur
rediger- Izzet, Vedia (2007): The Archaeology of Etruscan Society, Cambridge University Press, s. 58
Eksterne lenker
rediger- «Menrva», popularisert versjon