Stepperiker

Kimmerierene var et indoeuropeisk folkeslag som levde nord for Kaukasus og Azovhavet så tidlig som 1300 f.Kr., til de ble drevet mot sør av skyterne, inn i Anatolia i det 8. århundre f.Kr. Språklig sett er folkeslaget sett på som iranske, eller muligens trakiske, med en iransk overklasse.

• Den pontisk-kaspiske steppe: Sør-Russland og Ukraina til det sjuende århundre f.Kr.
• Nord-Kaukasus, inkludert Georgia og moderne Aserbajdsjan
• Sentral-, Øst-, og Nord-Anatolia 714-626 f.Kr.

 

Skyterne hersket Den eurasiske steppen fra det 8. århundre f.Kr., til det 2. århundre e.Kr. Folket sloss blant annet mot Aleksander den store under hans felttog i Sentral-Asia. Området kjent til klassisistiske forfattere som Skytia er:

• Den pontisk-kaspiske steppe: Kasakhstan, Sør-Russland og Ukraina (befolket av skyterne fra det 8. århundre f.Kr.)
• Nordlige Kaukasus, inkludert Georgia og dagens Aserbajdsjan
• Sarmatæ, med dagens Ukraina og deler av Belarus og Polen^[6] 5. århundre f.Kr. til 4. århundre e.Kr.
• Lilleskytia, som tilsvarer Sør-Ukraina med nedre Donau og deler av dagens Romania

Sakaene (indo-skytere) utvidet seg også til Sistan og Indusdalen i det første århundre f.Kr.

 

Xiongnuene var en konføderasjon av nomadiske stammer fra Sentral-Asia, med en herskerklasse av ukjent opprinnelse og andre underlagte stammer. De levde på det mongolske platå mellom det tredje århundre og 460-tallet. Deres områder inkluderte dagens Mongolia, Sør-Sibir, Vest-Mandsjuria, og de moderne kinesiske provinsene Indre Mongolia, Gansu, Sinkiang.

Forholdet mellom de tidlige kinesiske dynastiene og Xiongnu var komplisert, og militærkonflikt, tributter, handel, og dynastiekteskap fant ofte sted mellom maktene. De var ansett som så farlige og ødeleggende at Qin-dynastiet startet byggingen av Den kinesiske mur for å beskytte Kina fra Xiongnu-angrep.

 

Hunerne var en konføderasjon av sentralasiatiske stammer fra Sentral-Asias stepper. Hunerne ankom vestsiden av Volga noen år etter midten av det fjerde århundre, og erobret hele Øst-Europa, med en endelig grense ved det romerske rikets ytterkanter i sør, og presset inn i Germania i nord.

Deres ankomst til Europa førte med seg en stor etnisk og politisk omveltning, og kan ha ført til den store folkevandringen. Under Attila oppnådde riket sin største utbredelse mellom 447 og 453.

 

Rouranene (柔然), «Juan Juan» (蠕蠕), eller «Ruru» (茹茹) var en konføderasjon av mongolsktalende^[7] nomadiske stammer ved nordgrensene av Kina fra det fjerde århundre til siste halvdel av det sjette århundre. Riket styrte over Mongolia, fra Mandsjurias grense til Turpan, og kanskje så langt som østkysten av Balkhash, og fra Orkhon til indre Kina.

 

Göktürkerne var et tyrkisk folkeslag fra Nord- og Sentral-Asia, og nordvestre Kina. Under ledelse av Bumin Khan og hans sønner etablerte de den første kjente tyrkiske stat rundt år 546, og overtok etter Xiongnu som den mektigste makten i området. De var og den første tyrkiske stammen som brukte navnet «Türk» som navn.

Riket splittet seg inn i en vestre og østre del rundt år 600, forente seg i 680, før riket falt sammen rundt 734.

 

Uighur-khanatet var et tyrkisk rike som eksisterte i dagens Mongolia og omegn for omtrent ett århundre, mellom midten av det åttende århundre og det niende århundre. Riket var en stammekonføderasjon under Orkhon Uighur-adel.

Det ble etablert av Özmish Khan, i år 744, som utnyttet maktvakuumet etter Det tyrkiske khanatets fall. Riket kollapset etter en kirgisisk invasjon i år 840.

 

Mongolriket var det største sammenhengende landriket gjennom historien, og det er estimert at rundt 100 millioner mennesker var underlagt riket ved sitt høypunkt. Riket ble stiftet av Djengis Khan i 1206, og ved sin høyde strakk det seg fra Stillehavet til Øst-Europa.

Etter å ha forent de mongolske og tyrkiske stammene utvidet riket seg gjennom krig. Under riket oppsto en fred kalt Pax Mongolica, og kultur og handel blomstret og ble utvekslet på tvers av Eurasia.^[8][9]

Etter Möngke Khans bortgang i 1259 delte riket seg i fire deler (Yuan-dynastiet, Ilkhanatet, Tsjagatai-khanatet, og Den gylne horde), som ble styrt av hver sin «Khan» (selv om Yuan-herskerne var tittulert Khagan). Etter det vestlige rikene smuldret opp, og Yuan-dynastiets fall i 1368, ble riket oppløst.

 

Timuridene («Gurkānī» som de kalte seg selv), var et tyrkisk-mongolsk dynasti etablert av krigsherren Timur i 1370. Riket varte helt til 1506, og ved sitt høypunkt inkluderte Timurid-riket hele Sentral-Asia, Iran, og dagens Afghanistan, samt deler av Mesopotamia og Kaukasus.

Dzungarene var en konføderasjon av Oiratfolkeslag som opprettet og hersket over det siste hestebueskytterriket fra tidlig 1600-tall til midten av 1700-tallet. Riket oppstod for å bekjempe Altan Khan, Tümen Zasagt Khan, og mandsjubeskytterne deres, og for oppnå kontroll over de mongolske folkene. I 1756 ble riket oppløst gjennom arverekkestrid og krig med Qing-dynastiet.

• Sentral-Asias historie

• Amitai, Reuven; Biran, Michal. Mongols, Turks, and others: Eurasian nomads and the sedentary world (Brill's Inner Asian Library, 11). Leiden: Brill Publishers, 2005 (ISBN 90-04-14096-4).
• Drews, Robert. Early riders: The beginnings of mounted warfare in Asia and Europe. N.Y.: Routledge, 2004 (ISBN 0-415-32624-9).
• Grousset, Rene. The Empire of the Steppes: a History of Central Asia, Naomi Walford, (tr.), New Brunswick, NJ: Rutgers University Press, 1970.
• Hildinger, Erik. Warriors of the steppe: A military history of Central Asia, 500 B.C. to A.D. 1700. New York: Sarpedon Publishers, 1997 (hardcover, ISBN 1-885119-43-7); Cambridge, MA: Da Capo Press, 2001 (paperback, ISBN 0-306-81065-4).
• Kradin, Nikolay. Nomadic Empires: Origins, Rise, Decline. In Nomadic Pathways in Social Evolution. Ed. by N.N. Kradin, Dmitri Bondarenko, and T. Barfield (s. 73-87). Moscow: Center for Civilizational Studies, Russian Academy of Sciences, 2003.
• Kradin, Nikolay. Nomads of Inner Asia in Transition. Moscow: URSS, 2014 (ISBN 978-5-396-00632-4).