Steglitz
Steglitz er en delbydel (ortsteil) i Berlins sjette bydel Steglitz-Zehlendorf. Delbydelens historie strekker seg tilbake til landsbyen Steglitz i Brandenburg på 1200-tallet.
| Steglitz | |||
|---|---|---|---|
 Steglitz rådhus er fra 1898 | |||
|
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat |  Berlin | ||
| Status | Ortsteil i bydelen Steglitz-Zehlendorf | ||
| Postnummer | 12157 | ||
| Areal | 6,79 km² | ||
| Befolkning | 72 009 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 10 605,15 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 51 meter | ||
Posisjonskart  | |||
 Steglitz 52°28′00″N 13°20′00″Ø | |||
Geografi
redigerSteglitz ligger sørvest i Berlin, i overgangen mellom de tett bebygde områdene i indre by og forstedene med villabebyggelse. Den nåværende ortsteilen har et tradisjonelt borgerlig preg, og i den industrielle epoke av byens historie oppsto boligområdene omkring som villakolonier. Med hensyn til inntekt og levestandard ligger bydelens befolkning over gjennomsnittet i Berlin.
Schlossstrasse danner sentrum i ortsteilen. Den er den nest største handlegaten i Berlin, og dermed det viktigste sentrum sør i byen.
Steglitz ligger på høysletten Teltow på høydedraget Rauhen Berg, som idag bare delvis er i behold. Høyeste punkt i Steglitz er Fichtenberg med 68 meter over havet. Elven Bäke og Teltowkanalen renner igjennom ortsteilen.
Ortsteilen grenser i sør mot Lankwitz, Lichterfelde og Dahlem, i nord mot Wilmersdorf og Friedenau. Området av ortsteilen kalt Südende grenser med viseren mot Schöneberg og Tempelhof.
Historie
redigerNavnet Steglitz kan være av slavisk opphav og avledet av stygl (ved fjellet) og den markiske ofte forekommende endelsen itz (bosetting), jfr Itzehoe.
Landsbyen Steglitz er sannsynligvis grunnlagt innenfor den askaniske utbyggingen av området på 1200-tallet. I 1242 ble den nevnt første gang som Stegelitze. Steglitz nevnes første gang i Karl IV's landbok fra 1375.
Steglitz tjente på sin beliggenhet ved den tidligere Reichsstrasse 1, dagens Bundesstrasse 1. Veien som fulgte traseen til en handelsvei fra middelalderen, gikk opprinnelig mer enn 1 000 kilometer fra Aachen, gjennom Berlin og Königsberg helt til den tysk-litauiske grensen, og ble regnet som Tysklands viktigste veiforbindelse. I 1792 fikk den som den første tyske landevei fast dekke.
Neu-Steglitz villaområde oppsto mellom Breite Strasse og Albrechtstrasse. Fabrikant Johann Adolph Heese etablerte i 1840 en morbærtreplantasje og tilhørende silkeindustri på stedet. Steglitz ble etter hvert Preussens viktigste område for silkeproduksjon. Landsbyen Stegelitz og Neu-Stegelitz ble i 1870 slått sammen, og dermed forsvant også den andre e i navnet; byen ble heretter kalt Steglitz.
Befolkningen økte mot århundreskiftet og videre ut på 1900-tallet. I 1920 hadde Steglitz 80 000 innbyggere, og ble i den store bydelsreformen samme år innlemmet i Stor-Berlin. Fra 2001 er ortsteilen Steglitz en del av bydelen Steglitz-Zehlendorf.
Bildegalleri
rediger-
Steglitzer Kreisel er et forretningsbygg i Steglitz, fullført 1980
-
Bierpinsel inneholder restaurant og diskotek
-
Gutshaus Steglitz er i oppført i klassisistisk stil fra 1801 til 1804[1]
-
Matteuskirken ble påbegynt 1844 og fullført 1921
-
Slottsparkteatrets nåværende bygning ble oppført 1844 og 1920-1922[2]
Referanser
rediger- ^ «Delstatens kulturarvliste». Arkivert fra originalen 13. november 2013. Besøkt 21. oktober 2011.
- ^ «Liste over delstatens kulturarv». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2011.
Eksterne lenker
rediger- (en) Berlin-Steglitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Berlin-Steglitz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons