Slaget ved Sparrsätra

Slaget ved Sparrsätra i 1247 fant antagelig sted mellom Heby og Enköping i Uppland under det andre folkungeopprøret mot kong Erik Eriksson og Birger Magnusson.^[1]

Folkungerne ble ledet av tronpretendenten Holmger Knutsson (ca 1220-48), sønn til kong Knut den lange.

Etter Knut den langes død i 1234, kom kong Erik tilbake på tronen, men den virkelige makten lå hos jarlen Ulf Fase, som imidlertid ble sagt å ha stått på folkungernes side i slaget ved Sparrsätra 1247, der folkungerne ble nedkjempet av kong Eriks og Birger Magnussons styrker. Trolig falt Ulf Fase i slaget eller ble henrettet på kongens ordre like etter. Birger Magnusson - angivelig Ulf Fases egen fetter - overtok embetet hans, kalte seg deretter «Birger jarl», og var frem til sin død i 1266 Sveriges egentlige regent.^[2]

Folkungerne stod i spissen for en stor upplandsk hær av stormenn og bønder, og ble nedkjempet av kongens hær med hans nærmeste menn, deriblant Birger Magnusson. Med dette var motstanden mot kongens sentralstyre og skatter knust. I Skänninge-annalene fra omkring 1290 het det om året 1247: «Detta året förlorade Upplands allmoge vid Sparrsätra segeren og sin frihet, och man pålade dem spannskatt, skeppsvist och flere bördor». Befolkningen kunne da pålegges skatter og avgifter av kongemakten igjen, men det er uvisst om disse faktisk ble betalt. ^[3]

Etter slaget ved Sparrsätra flyktet tronpretendenten Holmger Knutsson nordover til Gästrikland, men ble tatt til fange av kong Erik den lespende i Gästrikland som var nesten lovløst på denne tiden. Kongens rådmann Birger Magnusson hadde ikke annet valg enn å henrette opprøreren - som dessuten var etterkommer etter Erik den hellige og dermed hadde et visst krav på den svenske tronen.

Ettersom Holmger i rett nedadstigende linje var en ætling av den hellige kong Erik, og ble opplevd som martyr for en rettferdig sak, betraktet folk ham som en helgen og valfartet til hans grav i Skoklosters kirke.^[4]